António Carlos Jobim. 1972.
Av /Public domain / Arquivo Nacional Collection.
Et band spiller bossa nova på Montmartre i Paris i 2010.

Artikkelstart

Bossa nova er en brasiliansk musikksjanger. Den er i slekt med samba og har sterk innflytelse fra jazz. Bossa nova, som betyr ny trend, ble populær fra slutten av 1950-årene, gjennom innspillingene og komposisjonene til blant andre Antonio Carlos Jobim og João Gilberto. Året 1958 regnes som et gjennombrudd for sjangeren, med innspillingen av Jobim-komposisjonen Chega de Saudade.

Faktaboks

Uttale
bˈossa nˈova
Etymologi
portugisisk sjargonguttrykk, ‘ny trend’

Bossa nova hadde sin storhetstid i Brasil fra slutten av 1950-tallet og fram til de politiske omveltningene som kulminerte i militærkuppet i 1964. Spesielt blant yngre brasilianere, som kunne oppfatte bossa nova som en dekadent salongmusikk, ble sjangeren etter hvert overskygget av den mer politisk orienterte stilarten Musica popular brasileira som også trakk veksler på brasilianske musikktradisjoner.

Musikken

Grunnleggende bossa nova-rytme på trommesett

Det musikalske grunnlaget i bossa nova er en gitarrytme som tar i bruk rytmiske elementer fra perkusjonsinstrumentene i et sambaorkester: spillet på basstrengene følger rytmen til den store surdo-trommen, mens rytmene til de mindre sambainstrumentene (spesielt tamborim) gjenkjennes i spillet på de lysere strengene. Når bossa nova framføres av grupper med trommesett spilles ofte en karakteristisk rytmefigur som ligner på claves-rytmen som kantslag på skarptrommen.

Det harmoniske forløpet i musikken inneholder kjente jazz-progresjoner, men ofte med noen særegne trekk. Flere av Jobims harmoniseringer viser også innflytelse fra impresjonismen og komponistene Debussy og Ravel.

Sangstilen er mykere og mer lavmælt enn i samba, gjerne med off-beat fraseringer som kontrasterer det rytmiske grunnlaget. Tekstene dreier seg om skjønnhet, kjærlighet, lengsel og natur, som i noen av det største slagerne: Garota de Ipanema, Corcovado, Chega de Saudade og Desafinado.

Artister

João Gilberto i São Paulo, 2006.

Bossa nova var et møtepunkt mellom brasiliansk musikk og jazz, og medførte etter hvert samarbeid mellom amerikanske og brasilianske utøvere på konserter og internasjonale turnéer. En rekke bossa nova-låter ble tatt opp i jazzens standardrepertoar. Sjangeren tiltrakk seg mange kjente artister og fikk stor internasjonal utbredelse gjennom sangere som Astrud Gilberto, og musikere som Stan Getz, Herbie Mann og Laurindo Almeida.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg