Mens Spania preget sine kolonier i Latin-Amerika med sin sterke kunst-tradisjon, gjorde ikke de portugisiske erobrerne en tilsvarende visuell innflytelse gjeldende i Brasil.

Landet kom først på kunstkartet som et eksotisk motivområde for de nederlandske malerne Albert Eckhout og Franz Post under Hollands okkupasjon av nordøstområdene i første halvdel av 1600-tallet. Senere kom flere europeiske malere til de naturskjønne områdene under Sydkorset for å male såkalte Voyage Pittoresque.

En av dem, den franske David-eleven Jean-Baptiste Debret, grunnla også etter keiserlig oppfordring det første akademiet i Rio de Janeiro.

Den mest særpregede kunstneren var den pukkelryggete arkitekten og skulptøren Aleijadinho (1730–1814). Han var opphavsmann til en rekke kirker og skulpturer i byene Congonhas do Campo og Ouro Prêto i den mineralrike staten Minas Gerais. Gullrushet på 1700-tallet gav grobunn for den rike satsingen på sakrale bygg, og Aleijanadinhos barokke verker er i dag på UNESCOs liste over Latin-Amerikas viktigste kulturminner. Brasilianske myndigheter har satset lite på restaurering, så flere av disse byggverkene er i en dårlig forfatning.

Men først 100 år etter Aleijadinho kan man snakke om en brasiliansk billedkunstnerisk identitet. Malere som Benedicto Calixto og Victor Mirelles er sentrale navn, ellers gjør innvandrere som italienske Elyseo Viscont og nordmannen Alfredo Andersen (1860–1935) seg gjeldende fra slutten av 1800-tallet. Modernismen gjør sitt inntog i Brasils kunstliv med maleren Anita Malfatti og litaueren Lasar Segall omkring den første verdenskrig, og får et gjennombrudd med Léger-eleven Tarsila do Amaral, skulptøren Victor Brecheret, Picasso-influerte Emiliano di Cavalcanti og kubistisk pregede Rêgo Monteiro. Med sitt Kannibalistiske manifest banet de veien for en billedkunst der magisk-rurale stemninger smelter sammen med nye urbane signaler i 1920-årene. Den totalitære politikken i 1930-årene, Getúlio Vargas' «integralisme», fører flere av modernistene til et sosialrealistisk standpunkt. Deres nasjonalistiske motpol er Cândido Portinari (1903–62). Han fikk store monumentale oppgaver fra regimet, og har vært Brasils best kjente kunstner i utlandet. Hans heroiserende formspråk går over i et mer Picasso-preget maleri etter den annen verdenskrig.

Etterkrigstiden er preget av en ny modernistisk bølge i brasiliansk kunstliv, med geometrisk konkretisme som ledende stil. Under fremtidsoptimismen som toppet seg med byggingen av den nye hovedstaden Brasília, arbeidet mange kunstnere i grenselandet mellom maleri, design og arkitektur.

Fra 1951 står Brasil som arrangør av Biennalen i São Paulo, en stormønstring av internasjonal samtidskunst som særlig legger vekt på kunst fra den utenomvestlige verden og spesielt fra de latinamerikanske landene.

Neo-konkretistene Lygia Clark, Helio Oiticica og Lygia Pape i Rio radikaliserte kunstens målsetninger ved å engasjere publikum i direkte deltakelse. Kroppen og det sosiale rommet skulle være en fysisk og politisk sammenheng for frigjørende strategier. Den informelle kunsten har et sterkt innslag av brasilianere med japansk bakgrunn (Manabu Mabe og Tomie Othake), mens popkunsten fikk et kritisk fortegn hos Claudio Tozzi og Marcelo Nitsche.

Under juntaårene etter 1968 ble eksilet utveien for avantgardekunstnere som Sergio Camargo, Clark og Oiticica, mens kritikken fant sine symbolske veier hos malerne António Henrique Amaral og João Câmara.

En samfunnskritisk holdning var også uttalt hos konseptkunstneren Cildo Meireles og hos Siron Franco i 1980- og 1990-årene. Særpregede representanter for det ny-ekspresjonistiske maleri var Leonilson og Daniel Senise. Den økologiske bevisstheten merkes hos installasjonskunstnerne Axel Flemming og Frans Krajcberg. Marcos Benjamin bygger sine objekter på prinsippet om kreativ resirkulering av konsumsamfunnets kasserte emballasje. Selv et så typisk latinamerikansk fenomen som hyperinflasjon er blitt kunstnerisk bearbeidet av Jac Leirner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.