Johan Nordahl Brun (dikter og biskop i Bergen)

Faktaboks

Johan Nordahl Brun
Johan Nordahl Nordal Brun
Født
11. mars 1745, Gården Høyem, Byneset (nå Trondheim)
Død
26. juli 1816, Bergen

Johan Nordahl Brun. Portrett tegnet av Paul Ipsen 1791.

Brun, Johan Nordahl
Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Artikkelstart

Johan Nordahl Brun var en norsk prest, biskop og dikter, og en fremtredende talsperson for Norges uavhengighet fra Danmark.

Som geistlig var han teologisk kandidat i 1767, residerende kapellan i Byneset fra 1772, sogneprest ved Korskirken i Bergen fra 1774, og biskop i Bergen fra 1804 til sin død i 1816.

Under et opphold i København som sekretær for biskop Gunnerus skrev Brun Zarine, en etterligning av datidens franske tragedier. Den ble oppført 1772, gjorde stor suksess og ble en av foranledningene til Johan Herman Wessels Kierlighed uden Strømper. I Bruns neste tragedie Einer Tambeskielver (1772) og i fedrelandssangen For Norge, Kiempers Fødeland gjorde hans norske patriotisme seg sterkt gjeldende.

I religiøs henseende var Brun strengt rettroende; han var autoritær, men opptrådte likevel med kraft mot myndighetenes forfølgelse av Hans Nielsen Hauge og hans tilhengere. Det betydeligste i hans litterære virksomhet var hans folkesanger, hans salmer, for eksempel Jesus lever, Graven brast, og hans taler: Evangeliske Sange (1786), Samling af Johan N. B.s mindre Digte (1791), Hellige Taler (1797–98 og 1805). De dramatiske verkene Endres og Sigrids brøllop og Republikken paa Øen og det episke diktet Jonathan er ikke gode. Hans Udsigter fra Ulrikken, Jeg tok min nystemte Cithar i hende, første gang trykt 1791, ble senere Bergens bysang, populært kalt «Nystemten». Brun spilte en viktig rolle i kampen mot kirkelig rasjonalisme, og viste ved flere anledninger en samfølelse med sitt folk, som gjorde ham til en av de ledende personlighetene i den nasjonale bevegelsen før 1814.

De politiske hendelsene våren 1814 gjorde et sterkt inntrykk på den da aldrende biskopen, han hørte til Christian Frederiks og selvstendighetspartiets ivrigste talsmenn. Den uheldige krigen og Mossekonvensjonen skuffet ham dypt; og selv etter at unionen med Sverige var blitt uunngåelig, satte han igjennom at Bergens representanter på det ekstraordinære stortinget ble forpliktet av sine velgere til å stemme mot inngåelse av en union.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg