Gerhard Schøning var en norsk historiker. Han ble cand.theol. i 1744, rektor ved Trondheim katedralskole i 1751, professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi i 1765, og geheimearkivar i 1775.

Sammen med Johan E. Gunnerus og Peter F. Suhm stiftet Schøning Det Trondhjemske Lærde Selskab, fra 1767 kalt Det kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Schønings hovedverk, Norges Riiges Historie (3 bind, 1771–1781), går bare frem til 996, men både dette, Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem (1762) og hans utgave av Heimskringla (6 bind, 1777–1826) var en mektig stimulans for den voksende norske nasjonalfølelse fra siste halvdel av 1700-tallet. I Afhandling om de norskes og endeel andre nordiske Folkes Oprindelse (1769) la han for første gang frem teorien om nordmennenes innvandring nordfra. Dette idéen ble senere videreført og utviklet av Rudolf Keyser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.