intertekstualitet

Intertekstualitet er et begrep i litteraturvitenskapen som viser til at en tekst må forstås som et sted der tekster krysser hverandre, slik at det i en tekst alltid finnes elementer (sitater, allusjoner, lån) fra andre tekster.

Intertekstualiteten forklares ofte med at tekster er å oppfatte som en sitat-mosaikk eller som en vev av mange tekster. Intertekstualitet viser ikke til påvirkning eller lån i tradisjonell forstand, men snarere til det uunngåelige i at tekster forholder seg til andre tekster og til den meningsproduksjonen som dermed oppstår.

Begrepet er hentet fra Julia Kristevas arbeider med den russiske litteraturforskeren Mikhail Bakhtins teorier om litteraturen som dialog.