Etnologi, kommer fra det greske ethnos, folk og logia, lære. Etnologi er et humanistisk fag som undersøker vestens materielle og sosiale kultur. Tidligere ble denne vitenskapen kalt folkelivsgransking.

I Skandinavia ble i siste halvdel av 1800-tallet betegnelsen kulturhistorie knyttet til forskning og forskere som vendte seg mot hverdagslivets og hverdagsfolks historie, som en reaksjon på synet på historien som i første rekke omhandlet stater, politikk og fremtredende personer. Gradvis skjedde det en spesialisering ved mange universiteter: Kulturhistorikerne som studerte folkloren eller den åndelige kultur ble kalt folklorister. Deres spesialfelt ble den immaterielle og muntlige kulturen i form av folkediktning, folkemusikk, folketro og folkelige ritualer.

Den andre gruppen kulturhistorikere fikk betegnelsen etnologer, som har den materielle kulturen og sosiale aspekter ved arbeid og næringsutøvelse som studieobjekt. Den etnologiske forskningen ble følgelig tematisk inndelt i felt som byggeskikk, jordbruk, redskapsbruk, håndverk, kosthold og folkedrakt. Fra 1990-tallet kom i tillegg temaer som individ og kollektiv, natur og kultur.

Nils Lid ble utnevnt til den første professor i etnologi i Norge i 1940. Sammen med folkloristen Svale Solheim publiserte de Ord og Sed, som i 1951 ble gjort om til tidsskriftet Norveg. Rigmor Frimannslund Holmsen ble Norges første magister i etnologi i 1941.

Fra 2002 ble fagene etnologi og folkloristikk slått sammen til ett fag, kulturhistorie. Etnologi må ikke forveksles med etnografi, som er den tidligere betegnelsen på faget sosialantropologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.