Eros. Amor kysser Psyche. Antikk marmorskulptur. Musei Capitolini, Roma.

Eros (skulptur: Amor kysser Psyke) av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Eros, kjærlighetens gud. Hos romerne den samme som Cupido eller Amor. Et av de guddommelige urvesener hos Hesiod. Senere blir Eros for det meste tenkt som et skjønt menneske i den tidlige ungdom, fra den aleksandrinske tid også som barn; ofte omtales også flere eroter (amoriner). Han virker både personlig, som i Sapfos og Alkaios' diktning og hos tragikerne (berømt korsang i Evripides' Hippolytos), og som en personifikasjon av kjærlighetens begrep. Særlig kjent er den rolle Eros spiller i Platons Symposion.

Hovedstedet for Eros-kulten var i Thespiai i Boiotia; dessuten ble han dyrket i gymnasiene. På Kreta og i Sparta var han skytsguddom for våpenfellers ubrytelige vennskap.

Ingen guddom er i kunsten fremstilt så ofte som ham, særlig fra slutten av 500-tallet f.Kr.; noen ganger i forbindelse med Afrodite. Han sees ofte med vinger, med lyre eller med en blomst, først i yngre tid med buen eller med en fakkel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.