Giuseppe Sinopoli var en italiensk dirigent og komponist. Som komponist var han en av frontfigurene for den musikalske modernismen i Italia i 1970-årene, og senere hadde han en bemerket internasjonal karriere som dirigent.
Sinopoli var en allsidig intellektuell personlighet. Han utdannet seg til lege, studerte i tillegg arkeologi og snakket flere språk.
Sinopoli var født i Venezia. Han begynte å studere musikk som 12-åring, etter hvert ved Benedetto Marcello-konservatoriet i fødebyen hvor han hadde Ernesto Rubin de Cervin som lærer. Han var i 1969–1973 student ved Accademia Musicale Chigiana i Siena med Franco Donatoni som lærer, og var en tid Donatonis assistent.
Sinopoli studerte samtidig medisin ved universitetet i Padova hvor han ble uteksaminert i 1972. Samme år begynte han å ta timer i dirigering hos Hans Swarowsky ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.
Sinopoli begynte å komponere i 1960-årene og var aktiv ved sommerkursene i Darmstadt. Her mottok han impulser fra Karlheinz Stockhausen og begynte å komponere seriell musikk og elektronisk musikk.
Sinopoli ble lagt merke til innenfor den italienske avantgarden. Frem til 1980 skrev han et trettitalls verker innenfor et radikalt modernistisk tonespråk. Hans komposisjoner omfatter orkester- og vokalverker, blant annet en klaverkonsert, soloverker og elektronisk musikk.
Hans tid som komponist kulminerte med operaen Lou Salomé som ble uroppført i München i 1981. Den er et musikalsk portrett av den russiske psykoanalytikeren og forfatteren Lou Andreas-Salomé, skrevet for operasolister og orkester i et personlig, atonalt tonespråk.
Sinopoli ble lærer i samtidsmusikk og elektronisk musikk ved Benedetto Marcello-konservatoriet i Venezia i 1972. Her etablerte han i 1975 sinfoniettaen Bruno Maderna Ensemble som han også dirigerte i fremførelser av samtidsmusikk.
Arbeidet med Bruno Maderna Ensemble førte til at Sinopoli fikk oppdrag som dirigent. Han debuterte som operadirigent med Aida av Giuseppe Verdi ved La Fenice-operaen i Venezia i 1976. Han ble invitert til Deutsche Oper i Berlin, hvor han dirigerte italiensk repertoar, og deretter til Wiener Staatsoper.
Han debuterte på Covent Garden-operaen i London i 1983 med Manon Lescaut av Giacomo Puccini. Han ledet forestillinger ved Wagner-festspillene i Bayreuth 1985–1987 og 1989–2000. På Metropolitan-operaen i New York ble det med forestillinger av Tosca i 1985.
Sinopoli innledet en omfattende internasjonal karriere ved ledende orkestre, blant dem Staatskapelle Dresden, Berlinfilharmonien, Wienerfilharmonien, New York-filharmonien og Israel Filharmoniske Orkester.
Paradoksalt nok for en intellektuell avantgardist ble karrieren preget av kjernerepertoar fra romantikken og senromantikken, ikke minst Gustav Mahler, men også komponister som Johannes Brahms, Richard Wagner og Anton Bruckner, i tillegg til italiensk og tysk opera.
Sinopolis tolkninger var preget av hans erfaringer som komponist innenfor avantgarden. De kunne fremstå som utforskende og nærmest utpenslede, med langsomme tempi og et formalisert preg, men samtidig intense. Enkelte anmeldere og kolleger hevdet at han forsømte musikkens emosjonalitet, mens andre mente at tolkningene brakte ny innsikt i velkjente partiturer.
Som sjefdirigent for Philharmonia Orchestra i London i 1984–1994 møtte Sinopoli derfor motstand, både fra musikerne, kolleger og dagspressens kommentatorer. En kompensasjon var imidlertid at han hentet inn en platekontrakt med selskapet Deutsche Grammophon, og han både turnerte og gjorde innspillinger med orkesteret.
Sinopoli ble sjefdirigent for Staatskapelle Dresden i 1992 og hadde denne stillingen til sin død. Her fikk han større spillerom og innspillingene ble godt mottatt.
Sinopoli døde plutselig av hjertesvikt i Berlin i 2001 mens han dirigerte en forestilling av Giuseppe Verdis Aida på Deutsche Oper. Han var 54 år gammel.
Med Philharmonia Orchestra gjorde Sinopoli en rekke innspillinger som utfordret anmelderne og som ble kontroversielle, blant annet av musikk av Edward Elgar og symfoniene til Gustav Mahler.
Operainnspillingene fikk generelt en god mottagelse, blant annet operaer av Giacomo Puccini med Philharmonia Orchestra. Særlig bemerket er innspillingene av Richard Strauss’ operaer, som Elektra med Wienerfilharmonien. Han gjorde også en rekke innspillinger av operaer av Giuseppe Verdi.
Sinopoli gjorde innspillinger av symfonier av Anton Bruckner med Staatskapelle Dresden. Han spilte også inn musikk fra det 20. århundrets modernisme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.