Claes Gill, født i Odda, norsk forfatter, skuespiller og instruktør. Han ble student 1928 og hadde mange år bak seg som sjømann og altmuligmann på flere kontinenter før han 1939 debuterte med diktsamlingen Fragment av et magisk liv, fulgt 1942 av en ny samling, Ord i jærn. Det skulle bli hans hele litterære produksjon, men de to bøkene var likevel et fullbyrdet, monumentalt livsverk. Hans diktning er utpreget europeisk orientert, modernistisk i formen, men ikke desto mindre uttrykk for en klassisk, tradisjonsbevisst holdning. Blant hans forbilder kan man peke ut W. B. Yeats og T. S. Eliot. Som dikter vil Gill se seg selv som part i alt liv til alle tider, overalt hvor han som menneske er tilbudt adgang gjennom sansning, viten, kunst og ånd. Selv var han en genuin oppleser av poesi, norsk og utenlandsk.

Gill tok under den annen verdenskrig initiativet til et nytt teater, inspirert av Konstantin Stanislavskijs ideer, og var 1945–46 den selvskrevne leder for Studioteatret. Her debuterte han 1946 som skuespiller i Byen vår og som instruktør samme år med Invasjon. For Rogaland Teater dramatiserte han Skipper Worse av Alexander Kielland og var teaterets sjef 1952–56. Siden opptrådte han som frilans ved norske teatre, i radio, fjernsyn og film, og gjestet ved scener i Sverige og Danmark både som skuespiller og instruktør. Han var fast knyttet til Odense Teater 1962–64.

Av hans roller må nevnes byfogd Stockmann i En folkefiende, Relling og grosserer Werle i Vildanden, doktor Wangel i Fruen fra havet (i britisk fjernsyn), tittelrollene i Onkel Vanja, Den tapre soldat Sveijk, Henrik 4 av Pirandello (kritikerprisen) og Job i John Ditlev-Simonsens dramatisering av Jobs bok. Han mestret så forskjellige oppgaver som Falstaff i Henrik 4 av Shakespeare og erkebiskop Thomas Beckett i Mord i katedralen av T. S. Eliot. I norsk fjernsyn gjorde han dypt inntrykk som Sir Henry i Eliots Cocktailparty. Gill var i enestående grad allestedsnærværende i sine roller, enten det var Holbergs primitive Jeppe på Bjerget eller en moderne problemrolle som biskop Helmer i Arne Skouens film Herren og hans tjenere.

Som instruktør hadde Gill fremfor alt en kompromissløs vilje til individualisering av den enkelte rolle. Til hans uforglemmelige oppsetninger hører Dagen vender av Paul Claudel på Oslo Nye Teater, men også Bodskapet til Maria av samme forfatter på Det Norske Teatret, likedan Sorgen kler Elektra av Eugene O'Neill og flere av Ibsens skuespill. Med sin allsidige begavelse og offensive natur hadde Gill en ledende stilling i norsk kunst- og kulturliv. I 1950-årene gjorde han seg sterkt gjeldende som motstander av samnorsk språkpolitikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.