Claes Gill var en norsk forfatter, skuespiller og teaterinstruktør som hadde en ledende stilling i norsk kunst- og kulturliv på midten av 1900-tallet. 

Claes Gill ble student i 1928 og hadde mange år bak seg som sjømann og altmuligmann på flere kontinenter før han i 1939 debuterte med diktsamlingen Fragment av et magisk liv, fulgt 1942 av en ny samling, Ord i jærn. Det skulle bli hans hele litterære produksjon, men de to bøkene var likevel et fullbyrdet, monumentalt livsverk. Hans diktning er utpreget europeisk orientert, modernistisk i formen, men ikke desto mindre uttrykk for en klassisk, tradisjonsbevisst holdning. Blant hans forbilder kan man peke ut W. B. Yeats og T. S. Eliot. Som dikter vil Gill se seg selv som part i alt liv til alle tider, overalt hvor han som menneske er tilbudt adgang gjennom sansning, viten, kunst og ånd. Selv var han en genuin oppleser av poesi, norsk og utenlandsk.

Gill tok under den annen verdenskrig initiativet til et nytt teater, inspirert av Konstantin Stanislavskijs ideer, og i 1945–1946 var han den selvskrevne lederen for Studioteatret. Her debuterte han i 1946 som skuespiller i Byen vår og som instruktør samme år med Invasjon.

For Rogaland Teater dramatiserte han Skipper Worse av Alexander Kielland, og han var teaterets sjef i 1952–1956. Siden opptrådte han som frilans ved norske teatre, i radio, fjernsyn og film, og han gjestet ved scener i Sverige og Danmark både som skuespiller og instruktør. Han var fast knyttet til Odense Teater i 1962–1964.

Av hans roller må nevnes byfogd Stockmann i En folkefiende, Relling og grosserer Werle i Vildanden, doktor Wangel i Fruen fra havet (i britisk fjernsyn), tittelrollene i Onkel Vanja, Den tapre soldat Sveijk, Henrik 4 av Pirandello (som han fikk Kritikerprisen for) og Job i John Ditlev-Simonsens dramatisering av Jobs bok. Han mestret så forskjellige oppgaver som Falstaff i Henrik 4 av Shakespeare og erkebiskop Thomas Beckett i Mord i katedralen av T. S. Eliot. I norsk fjernsyn gjorde han dypt inntrykk som Sir Henry i Eliots Cocktailparty. Gill var i enestående grad allestedsnærværende i sine roller, enten det var Holbergs primitive Jeppe på Bjerget eller en moderne problemrolle som biskop Helmer i Arne Skouens film Herren og hans tjenere.

Som instruktør hadde Gill fremfor alt en kompromissløs vilje til individualisering av den enkelte rolle. Til hans uforglemmelige oppsetninger hører Dagen vender av Paul ClaudelOslo Nye Teater, men også Bodskapet til Maria av samme forfatter på Det Norske Teatret, likedan Sorgen kler Elektra av Eugene O'Neill og flere av Ibsens skuespill.

Med sin allsidige begavelse og offensive natur hadde Gill en ledende stilling i norsk kunst- og kulturliv. I 1950-årene gjorde han seg sterkt gjeldende som motstander av samnorsk språkpolitikk.

  • Aarnes, Asbjørn m.fl., red.: I store linjers riss : Claes Gill, 1973, isbn 82-05-05998-5, Finn boken
  • Bliksrud, Liv: "'... som taarens liv i rav'. Lidelse og visjon i Claes Gills lyrikk" i Hertzberg, Frøydis m.fl., red.: I klartekst : festskrift til Bernt Fossestøl [...], 1988, 77-89, isbn 82-7099-136-8
  • Fløgstad, Kjartan: Portrett av eit magisk liv : poeten Claes Gill, ny utg., 1994, isbn 82-03-26001-2, Finn boken
  • Gjessing, Ketil: "Claes Gill, diktet og den store Jæger" i Edda 66 (1966), 336-48
  • Hagerup, Henning: Vinternotater, 1998, 245-55 («Flyktende ungdom. Claes Gills lyrikk»), isbn 82-10-04231-9, Finn boken
  • Langslet, Lars Roar & Geir Flikke, red.: Claes Gill : - i skiftende perspektiv, 1992, isbn 82-02-13343-2, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Terland, Ingrid: Sørlandsforfattere [...], 2002, 244-45 (bibliografi), isbn 82-419-0277-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.