Luigi Pirandello

Luigi Pirandello av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Luigi Pirandello, italiensk forfatter, en av mellomkrigstidens betydeligste; vant internasjonalt ry først og fremst som dramatiker. Fra 1889 hadde han skrevet poesi, men det var med noen av sine romaner, novellene og fremfor alt skuespillene at han viste seg som en stor og original forfatter. Blant de mest interessante romanene er Il fu Mattia Pascal (1904; norsk overs. Avdøde Mattias Pascal, 1935) og Uno, nessuno e centomila (1926), som vil vise hvordan et menneskes personlighet oppløses i omgivelsenes reaksjoner. Mer betydelige er imidlertid novellene, som er forankret i en konkret, oftest siciliansk virkelighet. De ble samlet i to store bind, Novelle per un anno (1937–39; et utvalg i norsk overs., Sol og skygge, 1995). Brødrene Tavianis film Kaos (1984) bygger på Pirandellos noveller.

Hans dramatiske verker er samlet i 31 bind (1920–35); også disse behandler identitetens og virkelighetens relativitet, fornemmelsen av det absurde og av den flytende overgangen mellom normalitet og galskap. Hans betydeligste skuespill er Sei personaggi in cerca d'autore (1921, Seks personer søker en forfatter) og Enrico IV (1922, Henrik IV), som begge er blitt oppført i Norge. Det er også bl.a. Vestire gli ignudi (1925, For å skjule sin nakenhet), Pensaci Giacomino! (1918, Tenk deg om, Giacomino) og Così è (se vi pare) (1918, Som du vil ha meg).

Pirandello har hatt stor innflytelse på 1900-tallets dramatikere. Hans kritiske skrifter er samlet i ett bind, Saggi critici (1939). Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur 1934.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.