Friedrich Hölderlin

SCODE. begrenset

Friedrich Hölderlin, tysk forfatter. Han studerte teologi i Tübinger Stift, bl.a. sammen med Hegel og Schelling. Ideene fra den franske revolusjon ble mottatt med stor interesse og begeistring, noe som kommer til uttrykk i Hölderlins hymner fra denne tiden. Etter avsluttet studium begynte han 1794 som huslærer hos Charlotte von Kalb, en venninne av Schiller. I denne tiden hadde Hölderlin forbindelse både med Fichte og Schiller, og Schillers filosofiske lyrikk var forbilde for Hölderlins tidlige hymner, som er sterkt preget av frihetspatos og temaer som kjærlighet, skjønnhet, ungdom.

Fra 1796 var han huslærer hos bankieren I. Fr. Gontard i Frankfurt. Møtet med Gontards hustru Susette fikk avgjørende innflytelse på hans diktning. Han kaller henne i sine verker Diotima. Som J. J. Winckelmann fant Hölderlin i sin visjon av antikkens Hellas det liv han lengtet etter: en menneskelighet som står det guddommelige nær. Diotima var symbolet for denne greske fullkommenheten. Dikterens oppgave bestod for Hölderlin i å fremmane de guddommelige makter i dikterverket. I korte oder med antikke strofeformer, påvirket av den greske dikteren Pindar, vender Hölderlin seg mot livets urelementer: himmel, eter, jord, natur. Men som en evig trussel henger ensomheten og lidelsen over mennesket når det løsriver seg fra sitt guddommelige opphav. Høsten 1798 måtte Hölderlin forlate Frankfurt etter et heftig oppgjør med Gontard. Etter nye forsøk som huslærer ble Hölderlins sinnssykdom stadig tydeligere. I 1806 forsøkte man forgjeves å bedre hans tilstand med et klinikkopphold.

Hölderlin var først og fremst lyriker. Hans tidlige hymner viser innflytelse fra Klopstock, og han viser samme interesse for det antikke metrum som sin forgjenger (elegiene Menons Klage um Diotima, Der Wanderer, Brot und Wein). I Hölderlins senere lyrikk trer det mytiske sterkt frem. Nå går også «das Vaterland» inn i den mytiske sfære som betoner de tidløse krefter i tilværelsen (odene Der Main, Der Rhein, Heidelberg). I de senere hymnene sprenger visjonene de metriske grensene, og Hölderlin finner frem til friere rytmer. Etter sinnssykdommens utbrudd oppløses alle grammatisk-logiske sammenhenger, diktet beveger seg møysommelig fra ord til ord i dunkle utsagn. Romanen Hyperion (1797–99, norsk overs. 1993) skildrer en gresk gutt som i kamp mot tyrkerne forsøker å gjenerobre friheten til det greske folk. Hölderlins intensjon med verket var nok å vise nødvendigheten av en fornyelse av den tyske nasjon. Med sin idealistiske frihetsånd ønsket han en frigjøring av folkelige revolusjonære krefter. Dramafragmentet Der Tod des Empedokles (1798–1800) behandler sagnet om den antikke filosofen som frivillig kaster seg i Etna. Hölderlin oversatte også verker av Sofokles.

Hölderlin var lenge et ukjent navn. I dag regnes han som en av de største tyske diktere. I nyere tid har flere forfattere beskjeftiget seg med ham; særlig har man interessert seg for hans revolusjonære sinnelag, f.eks. Peter Weiss i Hölderlin (1971) og Peter Härtlings roman Hölderlin (1976). Hans samlede verker ble utgitt 1977–93.

I norsk gjendiktning ved T. Skorgen i Kom no eld! Dikt i utval 1799–1806 (1996).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.