samnorsk

Samnorsk, også kalt fellesnorsk, var et framtidig, tenkt felles norsk skriftspråk som skulle oppstå ved sammensmelting av bokmål og nynorsk. Å nå fram til et samnorsk skriftspråk var å anse som offisiell norsk språkpolitikk fra 1919, da Stortinget godtok endringene i 1917-rettskrivninga. Fra da av var det gitt at nye språkreformer skulle avgjøres i Stortinget. I 2002 vedtok Stortinget å avslutte samnorskpolitikken.

Begrepet samnorskform kan også brukes om ord- og bøyningsformer som er felles for bokmål og nynorsk.

Ordet samnorsk ble lansert av Moltke Moe i artikkelen Nationalitet og kultur i Samtiden i 1909, ifølge Moe et skriftspråk «vokset op av de levende talemål, byenes som bygdenes».

Rettskrivningsreformene i 1917 og 1938 representerte begge betydelige skritt i retning et framtidig samnorsk skriftspråk. Reformene skapte strid og motstand nettopp på grunn av samnorskpolitikken som lå til grunn for de endringene som ble foretatt i både bokmål og nynorsk.

Den første språkpolitiske organisasjonen som direkte uttrykte at den ville arbeide for ei samnorskutvikling, var Østlandsk reisning (1916–1926).

I mandatet til Norsk språknemnd (1952) stod det blant annet at nemnda skulle «fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn». Denne formuleringa skapte strid og motstand, særlig fra Riksmålsforbundet og fra mindre deler av målrørsla.

Organisasjonen Landslaget for språklig samling (LSS) ble stifta 1959 med det uttrykte formål å arbeide for et framtidig fellesnorsk skriftspråk, for samnorsk.

I lov om Norsk språkråd av 18. juni 1971 § 1 bokstav b var det bestemt at Norsk språkråd (fra 2005 Språkrådet) skulle «fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen». Dette ble kalt for tilnærmingsparagrafen.

Tilnærmingsparagrafen var lenge sovende og ble opphevet i 2002. Det innebar at en offisielt forlot det langsiktige målet om å skape et felles norsk skriftspråk gjennom aktiv statlig språkplanlegging.