Arne Skouen

Faktaboks

Født
18. oktober 1913
Død
24. mai 2003
Fødested
Oslo

Arne Skouen. Foto fra 1965.

Arne Skouen av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Arne Skouen og datteren Synne før premieren på spillefilmen Vaktpostene, september 1965. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Arne Skouen av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Arne Skouen var en norsk forfatter, journalist, filmregissør og filmprodusent.

Skouen var journalist i Dagbladet i 1935–1941 og i 1946–1947, kulturmedarbeider i Verdens Gang i 1947–1957, og i Dagbladet i 1971–1995. Fra 1941 var Skouen tilknyttet motstandsarbeidet under okkupasjonen. Fra 1942 skrev han skildringer av hverdagen i det okkuperte Norge, utgitt i 1943 (ny utgave 1994) som 66 skinnbrev fra Oslo under pseudonymet Bjørn Stallare. I 1943–1945 virket Skouen ved pressekontoret i Stockholm, London og New York. Som journalist var Skouen en pioner innenfor norsk sportsjournalistikk. Hans virksomhet som journalist er blant annet beskrevet i memoarboken En journalists erindringer (1996).

Han debuterte med ungdomsromanen Gymnasiast (1932) fulgt av romanen Nå skulle Ruth sett meg (1937). Deretter utgav han blant annet lystspillet Barn av solen (1941, filmatisert i 1955) og Tre små enaktere (1943). I 1947 kom romanen Fest i Port des Galets, som skildrer en sjøgutts modning til mann. Romanen Gategutter (1948) handler om en guttebandes kamp mot streikebrytere under 1920-årenes arbeidskonflikter.

I de følgende årene konsentrerte Skouen seg om filmarbeid, og fremstod som vår fremste filmregissør i etterkrigstiden. Den modne filmdebuten med Gategutter (1949; etter egen roman) viste ham som en realist med levende interesse for enkeltmenneskets søken etter en plass i samfunnet. Flere av filmene som fulgte henter sin handling fra okkupasjonen, med intense skildringer av motstandskampens farefylte situasjoner og menneskelige dilemmaer; mest kjent av disse er Ni liv (1957; Oscar-nominert) hvor det nordnorske fjellandskapet og vinteren gir kampen mot overmakten en slående visuell, symbolsk ramme.

Filmskaperen Skouen trer ellers profilert frem i pyromanportrettet Det brenner i natt! (1955) og i kirkedramaet Herren og hans tjenere (1959), begge med Claes Gill i hovedrollen. Trilogien om barn med atferdsproblemer, Om Tilla (1963), Vaktpostene (1965) og Reisen til havet (1966), viser Skouens innsikt i dette spørsmålet og en fin evne til å visualisere et psykologisk grenseland. Skouens evner som forteller om solidaritet med slitets mennesker kommer til uttrykk i hans siste film, An-Magritt (1969), etter Falkbergets romankvartett Nattens brød (bind 1) og med Liv Ullmann i tittelrollen.

I 1962 kom romanen Pappa tar gull (1962, dramatisert i 1963, filmatisert i 1964), en munter satire som ble fulgt av Pappas dans (1964) og Pappa blir voksen (1966), med kritikk mot behandlingen av hjerneskadde barn. Skouen var en varm talsmann for de funksjonshemmedes sak, en tematikk han også behandler i skuespillet Ballerina (spilt ved Nationaltheatret i 1976). Under pseudonymet Axel Barre utgav Skouen flere gode kriminalromaner. Skouen hadde fast spalte i Dagbladet i 1970-årene, og tre samlinger Ytringer (1973, 1976 og 1980) er gitt ut. Sir Williams Bohémer utkom i 1972, Sigrid Undset skriver hjem i 1982 og skuespillet Bess i 1983 (spilt ved Nationaltheatrets amfiscene samme år).

Skouen ble tildelt Narvesenprisen 1980, Amanda-ærespris 1986 og Fritt Ords pris 1996.

Spillefilmer

År Film Hovedroller
1949 Gategutter Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring, Per Arne Knobelauch, Ella Hval, Einar Vaage
1952 Nødlanding Henki Kolstad, Randi Kolstad, Jack Kennedy, Jens Bolling, Bjarne Andersen, Joachim Holst-Jensen
1954 Cirkus Fandango Joachim Holst-Jensen, Ilselil Larsen, Toralv Maurstad, Arnardo, Turid Haaland, Einar Vaage
1955 Det brenner i natt! Claes Gill, Elisabeth Bang, Harald Heide Steen, Gudrun Waadeland
1955 Barn av solen Karen Randers-Pehrson, Finn Kvalem, Anita Rummelhoff, Henny Moan
1957 Ni liv Jack Fjeldstad, Henny Moan, Alf Malland, Joachim Holst-Jensen, Edvard Drabløs
1958 Pastor Jarman kommer hjem Henki Kolstad, Henny Moan, Alf Malland, Rolf Søder
1959 Herren og hans tjenere Claes Gill, Wenche Foss, Georg Løkkeberg, Urda Arneberg
1960 Omringet Ivar Svendsen, Rolf Kirkvaag, Kari Øksnevad, Alf Malland
1961 Bussen Leif Juster, Lalla Carlsen, Egil Hjorth-Jenssen, Tore Foss, Lasse Kolstad
1962 Kalde spor Toralv Maurstad, Henny Moan, Alf Malland, Ragnhild Hald
1963 Om Tilla Synne Skouen, Eva Henning, Toralv Maurstad, Wenche Foss, Egil Lorck
1964 Pappa tar gull Henki Kolstad, Sølvi Wang, Carsten Winger, Synne Skouen, Jon Lennart Mjøen
1965 Vaktpostene Synne Skouen, Arne Aas, Bjørg Vatle, Rønnaug Alten, Rolf Søder
1966 Reisen til havet Synne Skouen, Erik Bye, Peter Lindbæk, Carsten Winger
1967 Musikanter Leif Juster, Synne Skouen, Henki Kolstad, Henny Moan, Arne Aas, Carsten Byhring, Gudrun Waadeland, Egil Hjorth-Jenssen
1969 An-Magritt Liv Ullmann, Per Oscarsson, Wolf von Gersum, Claes Gill, Georg Løkkeberg, Lars Tvinde, Roy Bjørnstad, Dan Fosse, Alf Malland, Toralf Sandø

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Heimbeck, Lingen: Arne Skouens filmer, 1979, Finn boken
  • Larsen, Petter: Arne Skouen, 1980, isbn 82-05-12447-7, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Skjønsberg, Simen, red.: Hverdag og visjon : en antologi om Arne Skouen, 1983, isbn 82-03-11224-2, Finn boken
  • Ullmann, Linn: Yrke: regissør : om Arne Skouen og hans filmer, 1998, isbn 82-90463-84-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg