Reymare, norsk adelsslekt, antagelig av mecklenburgsk opprinnelse. Slekten nevnes første gang på midten av 1300-tallet. Til dens eldste kjente medlemmer hører riksråd Otte Rømer (ca. 1330–ca. 1411) og hans sønn, riksråd Svale Ottesson Rømer (ca. 1363–etter 1415). En sannsynlig bror av Otte Rømer var rådmann i Bergen Harnikt Henningsson (nevnt 1389), som var far til erkebiskop Aslak Harniktsson Bolt (død 1450).

Otte Rømers datter Elsebe Ottesdatter (ca. 1375–ca. 1448) var gift med riksråd Jakob (Jep) Fastulvsson. Deres etterkommere har vært kalt “de yngre Rømere”, men selv brukte de ikke noe slektsnavn. Sønnen Mats Jakobsson (død etter 1455), som var sysselmann og riksråd, hadde barna Jakob, Otte og Gjertrud; sistnevnte var gift med den svenske riksråd Nils Jönsson Posse og ble stammor til adelsslekten Posse. Otte Matsson (død ca. 1510), var riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Han var far til Olav Ottesson (død ca. 1513), den siste mann av slekten, og Ingerd Ottesdatter (ca. 1475–1555) – «fru Ingerd til Austrått», som ble gift med Niels Henriksson, kalt Gyldenløve.

Fru Ingerd og Niels Henriksson hadde fem døtre; fra dem stammer en rekke norske og danske adelsslekter:

Margrete var først gift med Vincens Lunge, Norges rikes kansler, og etter hans død med den danske væpneren Jens Splid.

Eline (død 1532) var gift med Niels Lykke.

Anna (død 1557) var gift med Erik Urup til Ula, lensherre i Tønsberg.

Ingeborg (død 1597) var gift med Peder Hanssøn Litle til Sem og Foss på Eiker.

Lucie (død 1555) var gift med Jens Tillufssøn Bjelke til Austrått.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.