Fredsforhandlingene i Évian i Frankrike førte til en avtale om våpenhvile og selvstendighet. Avtalen ble undertegnet 18. mars 1962, og innledet en prosess som førte til at Algerie ble en selvstendig stat 5. juli 1962. Da hadde 99,72 prosent av algeriske velgere støttet selvstendigheten gjennom en folkeavstemning 1. juli, hvorpå Frankrike kunngjorde landet selvstendig 3. juli.
Etter valget på grunnlovgivende forsamling i september 1962 ble Algerie utropt som den demokratiske folkerepublikken Algerie. En ny grunnlov ble vedtatt i en folkeavstemning i september 1963.
Som følge av Évian-avtalen ble et provisorisk styringsråd etablert, med Abderrahmane Farès som leder. Ved selvstendigheten ble han Algeries første statsoverhode, mens Benyousef Ben Khedda ble den første statsministeren. Ved valget på den grunnlovgivende forsamling i september 1962 fikk FLN, som eneste parti som stilte, 99,7 prosent av stemmene. Deretter ble Ferhat Abbas ny statssjef, og Ahmed Ben Bella ny statsminister.
Motsetninger innad i nasjonalistbevegelsen kom tidlig til syne, dels mellom mer moderate versus mer radikale krefter i FLN, dels mellom de som hadde ledet frigjøringskrigen inne i landet og de som hadde sittet i ledelsen i eksil. Samtidig gjorde militære ledere seg gjeldende, og den politiske striden truet Algerie med borgerkrig, og det kom til massedemonstrasjoner mot ny krig. Borgerkrig ble unngått, selv om det kom til kamper da hæren slo ned opprør. Dette skjedde blant annet i Kabylia, der Hussein Ait Ahmed ledet Front des forces socialistes (FFS).
Det fant også sted oppgjør mellom rivaliserende grupper, og det var hevnaksjoner mot algeriere som hadde støttet det franske styret. Flere tusen ble drept i disse oppgjørene, blant dem også mange franskmenn. I 1963 kom det til militære trefninger med Marokko, som gjorde krav på et landområde vest i Algerie, den såkalte «sandkrigen».
I den indre maktkampen i FLN styrket Ben Bella sin posisjon gjennom støtte fra hærsjefen, oberst Houari Boumedienne. Hans styrker (frigjøringshæren ALN) inntok det demilitariserte Alger 10. september 1962, forut for valget som gjorde Ben Bella til statsminister. Deretter ble Ben Bella valgt til president i september 1963, samtidig som statsministerposten ble fjernet. Han beholdt makten til han ble avsatt i et kupp – iverksatt av forsvarsminister Boumedienne, som derved etterfulgte ham – i juni 1965.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.