Mokhtar Belmokhtar

Faktaboks

Mokhtar Belmokhtar
Khaled Abou al-Abbas, Den enøyde, Den ufangelige, Mr. Marlboro
Uttale

Mukhtār Bilmukhtār

Født
1. juni 1972, Ghardaïa, Algerie
Død
15. november 2016, Sørlige Libya
Mokhtar Belmokhtar

Mokhtar Belmokhtar i en video fra 2013.

Mokhtar Belmokhtar
Reuters/NTB.

Mokhtar Belmokhtar er en algerisk jihadist som har blitt omtalt som «Saharas bin Laden» på grunn av sin kobling til al-Qaida og terrorangrepene han har gjennomført mot vestlige og lokale mål i Nord-Afrika og Sahel. Et av de mest kjente angrepene var angrepet mot gassanlegget i In Amenas fra 16. til 19. januar 2013, der fem Statoil-ansatte ble drept. Han har også blitt omtalt som «Mr. Marlboro» på grunn av smuglervirksomheten.

Bakgrunn

Mokhtar Belmokhtar som ung (årstall uvisst).
Belmokhtar vendte tilbake til Algerie fra Afghanistan i 1993 og deltok i den algeriske borgerkrigen.

Mokhtar Belmokhtar ble født 1. juni 1972 i Ghardaïa nord i det sentrale Algerie i Sahara-ørkenen. Lite er kjent om hans barndom og oppvekst samt ideologisk og politisk påvirkning i den første fasen av livet hans.

Som 19-åring dro Belmokhtar i 1991 til Afghanistan, der han mottok trening i al-Qaidas treningsleirer og knyttet bånd til den gryende globale jihadistbevegelsen. Det er usikkert om Belmokhtar deltok i den afghanske borgerkrigen på begynnelsen av 1990-tallet, men han har selv hevdet å ha deltatt ved frontlinjene i Jalalabad og Kabul i denne perioden.

Borgerkrig

Belmokhtar vendte så tilbake til Ghardaïa og Algerie i midten av 1993. Da hadde den algeriske borgerkrigen brutt ut etter at det algeriske regimet avlyste valgene i 1992 for å unngå at islamistpartiet Front Islamique du Salut (FIS) kom til makten. Han etablerte først gruppen Martyrdomsbrigaden (katibat al-shahada) som var tilknyttet Groupe islamique armé (GIA) hvor han ble en nøkkelfigur. For eksempel hjalp Belmokhtar emiren for Sahara-regionen, Abd al-Baqi al-Aghwati, da en utsending fra bin Laden besøkte GIA-lederen Djamel Zaytouni i 1994. Belmokhtar tok selv over som emir da al-Aghwati ble drept i 1995.

Det skal ha vært i løpet av den algeriske borgerkrigen at Belmokhtar mistet sitt venstre øye – noe som senere ga ham kallenavnet «Den enøyde».

Etter at Zaytouni døde i 1996, tok Belmokhtar offentlig avstand fra GIA og den nye lederen Antar Zouabri i 1997. Årsaken var gruppas økende ekstremisme og flere massakrer mot den algeriske sivilbefolkningen. Mens gruppa hans opererte uavhengig den første perioden, gikk Belmokhtar over til utbrytergruppa Groupe salafiste pour la prédiction et le combat (GSPC), hvor han fikk en tilsvarende høy posisjon som lederen for Sahara-regionen. På begynnelsen av 2000-tallet var for eksempel Belmokhtar vertskap for al-Qaida-utsendinger i Algerie sammen med Amari Saïfi i GSPC med mål om å slå sammen de to organisasjonene.

Intern konflikt

Forholdet mellom Belmokhtar (foran) og lederskapet i GSPC/AQIM har vært preget av konflikt.
.
Lisens: CC BY 2.0

Flere konfliktlinjer begynte å utvikle seg i GSPC fra begynnelsen av 2000-tallet som også involverte Belmokhtar. Mens Belmokhtar hadde vært gruppas leder i Sahara-regionen siden opprettelsen i 1998, ønsket lederskapet nå å utvide aktiviteten sin der. Blant annet etablerte Saïfi og hans menn en sterkere tilstedeværelse der i konkurranse mot Belmokhtar.

Samtidig oppstod det et ideologisk skille innad i GSPC med algeriske jihadister som på den ene siden ønsket en islamsk stat i Algerie (inkludert gruppas daværende leder Hassan Hattab), og på den andre fant man en rivaliserende tendens som ønsket at gruppa skulle bli mer internasjonal orientert. Den siste retningen inkluderte Nabil Sahrawi som erstattet Hattab som leder i august 2003.

Mens Belmokhtar var tidlig ute med å støtte Sahrawi som gruppas nye leder, ble sistnevnte drept av algeriske sikkerhetsstyrker etter ti måneder. Belmokhtars forhold til etterfølgeren Abd al-Malik Droukdel var langt mer anstrengt ettersom førstnevnte hadde en forventning om å bli gruppas nye leder etter Sahrawi. Videre forsøkte Droukdel å plassere konkurrenten Belmokhtar på sidelinjen i 2004 ved å utnevne en ny emir for Sahara-regionen og å la andre brigader operere der. Dette førte til flere konflikter i området mellom Belmokhtar og de andre gruppene. Flere meglingsforsøk ble gjennomført de neste tre årene.

al-Qaida i det islamske Maghrib

Belmokhtar har også blitt kjent som Mr. Marlboro på grunn av smugglervirksomheten sin.
.
Lisens: CC BY 2.0

11. september 2006 erklærte GSPC og al-Qaida og Ayman al-Zawahiri sammenslåingen av GSPC og al-Qaida offentlig, og i januar 2007 adopterte gruppa navnet al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) med et uttalt mål om å angripe utenlandske mål generelt og vestlige mål spesielt. Likevel var det først og fremst gruppa til Belmokhtar som gjennomførte angrep utfor Algerie. Særlig Mauritania ble angrepet fra 2007 til 2011, inkludert drapet på fire franske turister og et angrep mot den israelske ambassaden i Nouakchott.

I denne perioden stod Belmokhtar også bak flere kidnappinger, blant annet av de kanadiske diplomatene Robert Fowler og Louis Guay som ble holdt 130 dager i fangenskap før de ble løslatt. Kidnappingene i Sahel gjorde AQIM til den rikeste al-Qaida filialen i verden.

Angrepene, kidnappingene og erfaringene til Belmokhtars gruppe gjorde at hans posisjon i AQIM vokste og posisjonere seg vis-à-vis gruppas leder Abu Musab Abdel Wadud. Dette skapte nye spenninger da Wadud forsøkte å utkonkurrere Belmokhtar ved å gi sistnevntes konkurrent Abdelhamid Abou Zeid større ansvar. Det er uvisst om Belmokhtar ble kastet ut eller selv forlot AQIM, men han var ikke lengre enn del av organisasjonen fra slutten av 2012.

Etter AQIM

Belmokhtar har ikke gitt noe livstegn siden november 2016.
.
Lisens: CC BY 2.0

Etter at han var ferdig i AQIM, dannet Belmokhtar sin egen militante organisasjon, Les Signataires par le sang (Blodets undertegnere), med en egen militær avdeling – De maskertes brigader (al-mulathamin) – som i likhet med AQIM sverget troskap til al-Qaidas leder, Ayman al-Zawahiri. Gruppa bestod av rundt 200-300 medlemmer på begynnelsen av 2010-tallet og som antas å ha stått bak angrepet mot gassanlegget In Amenas fra i 2013 hvor Statoil hadde 17 ansatte. Angrepet ble opprinnelig knyttet til den fransk-ledede militære aksjonen mot jihadistene i Nord-Mali, Opération Serval. Belmokhtar kunngjorde ved gisselaksjonens slutt at han sto bak den og at den hadde blitt gjennomført på vegne av al-Qaida.

I 2013 opphørte De maskertes brigader å eksistere da gruppa slo seg sammen med Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika (Mouvement pour l'unicité et le jihad en Afrique de l'Ouest, MUJAO). Sammen dannet de to gruppene al-Murabitun. Al-Murabitun slo seg så sammen med AQIM i 2015 som markerte Belmokhtars tilbakekomst.

Det er flere ganger meldt at Belmokhtar har blitt drept, blant annet i et amerikansk luftangrep i Libya juni 2015. Likevel ble han senere i november 2015 knyttet til terrorangrepet mot et hotell i Bamako, Mali, hvor over 20 mennesker ble drept. Han skal så ha blitt forsøkt likvidert i et fransk flyangrep i det sørlige Libya i november 2016. Da lederne for jihadistgruppene Ansar Dine, Macina frigjøringsfront, al-Murabitun og AQIM erklærte opprettelsen av gruppa Nusrat al-Islam var ikke Belmokhtar til stede på videoen som viste gruppenes ledere. Istedenfor viste filmen hans stedfortreder Abu Hassan al-Ansari. Belmokhtar har som sådan ikke vist noe livstegn siden november 2016 og er antatt død. Al-Zawahiri omtalte for eksempel Belmokhtar som martyr i september 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Skretting, Vidar B. (2020): "Al-Qaida in the Islamic Maghrib's Expansion in the Sahara: New Insights from the Primary Sources." Studies in Conflict and Terrorism [online først]: 1-26.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg