Addis Abeba. Utsikt over Addis Abeba. Bildet er fra 1972.

Anon. begrenset

Folk fra Tigray-provinsen drevet på flukt på grunn av tørke i 1984–85, da ca. 1 million etiopiere mistet livet.

Anon. begrenset

Folketallet i Etiopia er beregnet til ca. 96 mill. (2015), og årlig befolkningstilvekst til 2,8 % for perioden 1992–2002. I de senere år har denne gradvis sunket, og ligger nå på omkring 2,5% (2014). Fødsels- og dødsratene er høye, henholdsvis 33 ‰ og 7,6 ‰ (2013), likeledes spedbarnsdødeligheten; i første del av 1990-årene var den 122 per 1000 levendefødte, men i 2014 var den sunket til 43 per 1000. Gjennomsnittlig levealder er beregnet til 63,7 år for kvinner og 55,7 år for men (2014). 46 % av befolkningen er estimert til under 15 år, kun 2,7°% er 65 år og eldre.

Befolkningen er lite ensartet. De semittisktalende amharer og tigréanere har tradisjonelt utgjort de dominerende folkegruppene. De lever i den nordlige del av landet og rundt Addis Abeba, og utgjorde ifølge folketellingen 2007(som inkluderer Eritrea) henholdsvis 26,9 % og 6,9 % av befolkningen. Under hele keisertiden dannet de en jordeiende overklasse i Etiopia, og hadde dessuten den politiske kontrollen. Også etter revolusjonen har de beholdt sitt politiske lederskap og mange av sine privilegier. Oromoene lever i de sentrale, østlige og sørlige deler av landet og utgjør 35 % av befolkningen. En tallmessig liten (4 %), men politisk betydelig gruppe er somali. Disse er muslimer og lever hovedsaklig som nomader i det østlige Hararge-området og I Somali National Regional State (Ogaden), som utgjør nesten 1/5 av Etiopias landområde. De har lenge arbeidet for innlemmelse av sine etiopiske områder i Somalia. Mot grensen til Eritrea lever afar (danakil) og saho, som er nært beslektet med somali både språklig og kulturelt. Også disse gruppene er tallmessig små. Den største etniske gruppen i de sentrale sørlige delene er Sidamo (4 %), mens andre grupper i dette området er Kambata, Hadiya og Wolayta. grensene i vest og sør lever en rekke ulike folk som er kulturelt beslektet med folkegruppene i Sudan. Gurage er et lite (2,5 %), men innflytelsesrikt forretningsfolk.

Ifølge FN huset Etiopia i 2003 over 130 000 flyktninger fra Eritrea, Somalia og Sudan. Samtidig flyktet en del etiopiere til Sudan på grunn av krig og matmangel. Repatrieringen av disse pågår fortsatt og vil antakelig pågå i flere år fremover. Uroligheter, krig og naturkatastrofer har medført at en stor del av befolkningen har elendige levekår.

Folketettheten er i gjennomsnitt 97 per km(2014), men befolkningen er vesentlig konsentrert til høylandet. De lavere områdene, spesielt i øst, er svært tynt befolket. Et folkeflyttingsprogram, igangsatt 1985, tok sikte på å flytte ca. 1,5 mill. mennesker fra de tørkerammede områdene nord i landet (Wello) til mer nedbørrike områder i sørvest. Myndighetene tar sikte på å samle jordbruksbefolkningen i store landbyer, for dermed lettere å kunne bygge ut den offentlige service. Både landsby- og folkeflyttingprogrammet har møtt motstand. Det store flertall av befolkningen bor på landsbygda, og lever av jordbruk. Byene har bare ca. 1/10 av landets befolkning. Største by er hovedstaden Addis Abeba (6,2 millioner innbyggere 2015). Andre større byer er (innbyggere 2015): Dire Dawa (440 000 innbyggere), Adama (324 000 innb.) og Harer (232 000).

Offisielt språk er amharisk, som tilhører den semittiske språkgruppen i den afroasiatiske språkfamilien. Det snakkes i første rekke i det sentrale og sørlige høylandet. Andre semittiske språk i Etiopia er tigrinja og tigre, som snakkes i nord. Alle tre språkene er utviklet fra det klassiske gammeletiopiske språket geez, som nå bare brukes som liturgisk og lærd språk. Den kusjittiske språkgrenen av den afroasiatiske språkfamilien er representert med språkene oromo, sidamo og somali.

Majoriteten av Etiopias befolkning er kristne (ca 62 %), fordelt på ca 43 % ortodokse, ca 18 % protestanter og 0.6 % katolikker. Muslimer utgjør ca 34 % og ca. 3 % tilhører tradisjonelle afrikanske religioner. Det fantes også en etiopisk jødisk minoritet som for en stor del ble evakuert til Israel 1979–91, se falasha.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.