Etiopias befolkning

Fra Etiopias hovedstad, Addis Abeba. På Churchill Avenue står statuen med «Løven av Juda», symbolet for de tidligere keiserne av Etiopia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Byen Harer, i det østlige Etiopia, er landets eneste med substansiell bymur. Harer ble antakelig grunnlagt på 600-tallet og var senere hovedstad i et muslimsk emirat, frem til 1577. Den dag i dag er Harer et islamsk senter i Etiopia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Amharer er Etiopias dominerende folkegruppe.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Addis Abeba. Utsikt over Addis Abeba. Bildet er fra 1972.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folk fra Tigray-provinsen drevet på flukt på grunn av tørke i 1984–85, da ca. 1 million etiopiere mistet livet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketallet i Etiopia er beregnet til cirka 108 386 000 innbyggere (2018), og årlig befolkningstilvekst til 2,8 prosent (2018). Fødsels- og dødsratene er høye, henholdsvis 36 og 7,5 promille (2018). Spedbarnsdødeligheten var i første del av 1990-årene 122 per 1000 levendefødte, men i 2018 var den sunket til 48 per 1000.

Gjennomsnittlig levealder er beregnet til 65,5 år for kvinner og 60,5 år for menn (2018). 43 prosent av befolkningen er estimert til under 15 år, kun 2,9 prosent er 65 år og eldre (2018).

Etniske forhold

Befolkningen er lite ensartet og består av mange etniske grupper. De semittisktalende amharene og tigréanere har tradisjonelt utgjort de dominerende folkegruppene. De lever i den nordlige del av landet og rundt Addis Abeba, og utgjorde ifølge folketellingen i 2007 (som inkluderer Eritrea) henholdsvis 26,9 og 6,9 prosent av befolkningen. Under hele keisertiden (tiden før 1974) dannet de en jordeiende overklassen i Etiopia, og hadde dessuten den politiske kontrollen. Også etter revolusjonen i 1974 har de beholdt sitt politiske lederskap og mange av sine privilegier.

Oromoene lever i de sentrale, østlige og sørlige deler av landet og utgjør 35 prosent av befolkningen. En tallmessig liten (4 prosent), men politisk betydelig gruppe er somali. Disse er muslimer og lever hovedsaklig som nomader i det østlige Hararge-området og i Somali National Regional State (Ogaden), som utgjør nesten en femtedel av Etiopias landområde. De har lenge arbeidet for innlemmelse av sine etiopiske områder i Somalia.

Mot grensen til Eritrea lever afar (danakil) og saho, som er nært beslektet med somali både språklig og kulturelt. Også disse gruppene er tallmessig små. Den største etniske gruppen i de sentrale sørlige delene er sidamo (4 prosent), mens andre grupper i dette området er kambata, hadiya og wolayta. Ved grensene i vest og sør lever en rekke ulike folk som er kulturelt beslektet med folkegruppene i Sudan. Gurage er et lite (2,5 prosent), men innflytelsesrikt forretningsfolk.

Ifølge FN huset Etiopia i 2003 over 130 000 flyktninger fra Eritrea, Somalia og Sudan. Samtidig flyktet en del etiopiere til Sudan på grunn av krig og matmangel. Repatrieringen av disse pågår fortsatt og vil antakelig pågå i flere år fremover. Uroligheter, krig og naturkatastrofer har medført at en stor del av befolkningen har elendige levekår.

Bosetning

Folketettheten er i gjennomsnitt 97 per innbyggere kvadratkilometer (2014), men befolkningen er vesentlig konsentrert til høylandet. De lavere områdene, spesielt i øst, er svært tynt befolket. Et folkeflyttingsprogram, igangsatt i 1985, tok sikte på å flytte cirka 1,5 millioner mennesker fra de tørkerammede områdene nord i landet (Wello) til mer nedbørrike områder i sørvest. Myndighetene tar sikte på å samle jordbruksbefolkningen i store landsbyer, for dermed lettere å kunne bygge ut den offentlige service. Både landsby- og folkeflyttingprogrammet har møtt motstand.

Det store flertallet av befolkningen bor på landsbygda, og lever av jordbruk. Bare cirka 21 prosent av landets befolkning bor i byer. Største by er hovedstaden Addis Abeba med 6,2 millioner innbyggere (2015). Andre større byer er (innbyggere 2015): Dire Dawa (440 000 innbyggere), Adama (324 000 innbyggere) og Harer (232 000 innbyggere).

Språk

Offisielt språk er amharisk, som tilhører den semittiske språkgruppen i den afroasiatiske språkfamilien. Det snakkes i første rekke i det sentrale og sørlige høylandet. Andre semittiske språk i Etiopia er tigrinja og tigre, som snakkes i nord. Alle tre språkene er utviklet fra det klassiske gammeletiopiske språket geez, som nå bare brukes som liturgisk og lærd språk. Den kusjittiske språkgrenen av den afroasiatiske språkfamilien er representert med språkene oromo, sidamo og somali.

Religion

Majoriteten av Etiopias befolkning er kristne (cirka 62 prosent), fordelt på rundt 43 prosent ortodokse, 18 prosent protestanter og 0,6 prosent katolikker. Muslimer utgjør rundt 34 prosent, mens omkring 3 prosent tilhører tradisjonelle afrikanske religioner. Det fantes også en etiopisk jødisk minoritet (falasha) som for en stor del ble evakuert til Israel i årene 1979–1991.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg