bevaringsbiologi

Bevaringsbiologi er vitenskapen om bevaring av truede arter og bestander av planter og dyr, samt forvaltning av biologiske ressurser på en bærekraftig måte. Bevaringsbiologi er nært knyttet til både populasjonsbiologi og økologi, og kan sies å være en del av biologien, men studiene vurderer ofte også andre sider enn de rent naturfaglige, som for eksempel økonomisk utbytte ved bruk av naturen (økosystemtjenester) sammenlignet med de økonomiske konsekvensene av vern.

Bevaringstiltak

Det finnes mange ulike tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet. Blant de viktigste tiltakene er vern av områder som rommer viktige økosystemer og er habitat for ulike arter. En rekke andre tiltak er også viktige for bevaring av truede arter og bestander.

Innen norsk naturforvaltning er det eksempler på flere vellykkede prosjekter for å restaurere arter og bestander som har vært på sterk tilbakegang. En avlsstasjon for fjellrev på Dovre har ført til gjenutsetting og støtteforing samt målrettet jakt på rødrev i flere fjellområder i Norge. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper er en relativt ny form for beskyttelse som følger av naturmangfoldloven, særlig relevant for å bevare særlig sårbar natur mot arealinngrep. Det utarbeides også handlingsplaner for trua natur og øremerkede tilskuddsmidler avsettes på statsbudsjettet. Aktuelle forvaltningstiltak utredes og anbefales.

Innen vassdragsforvaltning har elvemusling en egen avlsstasjon på Austevoll, der nye generasjoner av denne ansvarsarten har blitt avlet fram fra bestander med liten naturlig rekruttering. Norske miljømyndigheter etablerte i 1986 en nasjonal genbank for villaks for å ivareta arvemateriale fra truede bestander. Etableringen av nasjonale laksevassdrag kan også regnes som et bevaringsbiologisk tiltak.

Internasjonalt

Flere internasjonale miljøavtaler, som konvensjonen om biologisk mangfold, er sentrale for å stanse tapet av arter. Bevaring av flere ikoniske arter eller naturtyper har fått stor internasjonal oppmerksomhet, som har medført økt kunnskap om bevaringsbiologiske prinsipper, og stedvis omfattende bevaringstiltak som involverer flere land. Noen av de mest kjente eksemplene er kjempepandaen som kun finnes naturlig i deler av Kina, internasjonale avtaler og avlsstasjoner for stør som ledd i Donau-samarbeidet eller Ramsar-konvensjonen for å verne og restaurere våtmarker. FN har utpekt 2021 til 2030 til tiåret for økologisk restaurering.

Les mer i Store norske leksikon

• verneområder
• konvensjonen om biologisk mangfold
• truede arter
• utvalgte naturtyper
• økosystemtjenester

Eksterne lenker

• Donau-konvensjonen: Protection of Sturgeons
• Genbank for villaks (veterinærinsituttet)
• Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES.net)
• SABIMA: Trua natur
• Verdens naturfonds (WWF) prosjekt for å bevare ikoniske arter

Litteratur

• Kyrkjeeide, M.O., med flere 2018. Tiltak for å ta vare på truet natur. NINA Rapport 1554.
• Anne Sverdrup-Thygeson (2020). På naturens skuldre. Kagge forlag.