studiet av ekte eller forestilte forbindelser mellom himmellegemene og Jorden. I snevrere forstand er det vanlig å definere astrologi som kunsten å spå om fremtidige hendelser og skjebner ut fra stjernenes stilling. Grunntanken er at hele universet utgjør en helhet hvor alle enkeltdelene virker inn på hverandre, og derfor har også makrokosmos (stjerner og planeter) en stor innflytelse på mikrokosmos (mennesket).
Hovedoppgaven til en astrolog er å tolke disse påvirkningene ved hjelp av et horoskop som viser himmellegemenes posisjon på et gitt tidspunkt og ut fra et bestemt ståsted, og derigjennom lage et bilde av menneskets personlighet, talenter, ressurser og muligheter. Astrologien varierer i form, for noen er den en strengt deterministisk filosofi, mens den for andre er en form for psykologi som ser symbolske overensstemmelser mellom universet og mennesket.
Astrologien regnes blant de eldste og mest utbredte av alle menneskelige aktiviteter, og i ulike former har den vært uløselig forbundet med alle de høyt utviklede sivilisasjoner i oldtidens Egypt, Mesopotamia, India, Kina og Mexico. Til tross for at den moderne vitenskapen har underminert astrologiens grunnsetninger, tror millioner av mennesker fortsatt på astrologi i en eller annen form. Særlig i land der hinduismen og buddhismen er den dominerende religionen, er astrologien svært viktig.
I våre dager har interessen for astrologi blomstret opp igjen, ikke bare som middel til å spå om fremtiden, men også som redskap i rådgivning og alternativ terapi. New Age og Alternativbevegelsen tolker astrologiens gjenoppblomstring som et tegn på en generell oppvåkning og høyning av bevissthetsnivået i samfunnet i det vi går inn i Vannmannens tidsalder, en tidsalder som skal være preget av syntese og helhet.
Vestlig astrologi
Moderne vestlig astrologi har sitt grunnlag i de prinsippene som ble fastlagt av den egyptiske astronomen Klaudios Ptolemaios 140 e.Kr. og er dermed basert på det antikke, geosentriske verdensbildet. Himmellegemene som er av astrologisk betydning er Solen, Månen, planetene (minus Jorden) og de ca. 150 synlige stjernene i Dyrekretsen; stjernene er blitt inndelt i 12 stjernetegn som har fått navn etter Dyrekretsens orientalsk-greske stjernebilder og som på norsk heter Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.
Solen, Månen og planetene (med unntak av Pluto) beveger seg alltid innenfor Dyrekretsen, og deres posisjoner i Dyrekretsen og i forhold til hverandre, sies å bestemme naturen på ethvert gitt tidspunkt.
Oppstilling av horoskopet. Det viktigste redskapet for en astrolog er et horoskop som kartlegger himmellegemenes posisjon på et gitt tidspunkt. Et fødselshoroskop viser to sirkler med Jorden eller mennesket i sentrum. Den ene sirkelen består av Dyrekretsens 12 stjernetegn, som representerer Solens bane på himmelen (ekliptikken) i 12 like store felter. Den andre sirkelen består av de 12 hus, som representerer viktige gjøremål i livet (se under). Oppstillingen går ut på å plassere Solen, Månen og planetene på bestemte steder i de 12 stjernetegnene og i de 12 husene, med utgangspunkt i et bestemt fødested og et bestemt fødselsøyeblikk.
Det første som må gjøres er å bestemme personens stjernetegn, og da har Solen avgjørende betydning. På grunn av Jordens omdreining omkring Solen, ser det fra Jorden ut som om Solen alltid går inn i Værens tegn ved vårjevndøgn, og deretter gjennomløper alle stjernetegnene i Dyrekretsen i løpet av et år. Det stjernebildet som Solen står opp i på en persons fødselsdag, sett fra det sted på Jorden hvor fødselen skjer, er denne personens stjernetegn. Står Solen opp i Jomfruen, er man altså jomfru. Hvert stjernetegn representerer bestemte karakteregenskaper og er assosiert med en temperamentstype, et element, en herskerplanet og et kjønn (se tabell).
Deretter må de 12 hus stilles opp riktig, og det gjøres med utgangspunkt i ascendanten eller det oppstigende tegn, dvs. det matematiske punkt på ekliptikken som kommer til syne over den østlige horisont i fødselsøyeblikket. Med utgangspunkt i ascendanten er det nå mulig å finne det punkt på ekliptikken som står i zenit, dvs. høyest på himmelen. Dette punktet kalles medium coeli (M.C, 'himmelens midtpunkt'). Ved hjelp av disse to punktene kan astrologen nå inndele dyrekretsen i de tolv hus: 1. liv, 2. lykke og rikdom, 3. slekt, 4. hjem, 5. barn, 6. helse, 7. ekteskap, 8. død, 9. intellekt, 10. ambisjoner, 11. vennskap, 12. fiendskap.
Når Solen, Månen og planetene på denne måten er blitt plassert på bestemte steder i de 12 stjernetegnene og de 12 husene, gjenstår det å ta aspektene, dvs. hvordan planetene står i forhold til hverandre, i betraktning. Aspektene avgjør planetenes innbyrdes innflytelse.
På grunnlag av det oppstilte horoskopet hevder astrologen å kunne avsløre personens egenskaper og muligheter. Fortolkningen skjer ut fra overordnede prinsipper: Viktigst er stjernetegnet og ascendantens tegn, deretter følger posisjonen til Solen, Månen og planetene i de 12 hus: disse har forskjellige effekter avhengig av i hvilket stjernetegn de befinner seg i på fødselstidspunktet, f.eks. skal Mars i Skorpionen stimulere til vold og følsomhet, mens Mars i Vekten skal fremkalle en evne til å samarbeide. I tillegg til den direkte innflytelsen av en viss planet når det står i et visst tegn og i et visst hus, får man forsterkninger og svekkelser av effektene om vinkelen mellom to planeter danner aspekter osv. Kombinasjonsmulighetene synes uendelige, og det kreves erfaring å se og forstå betydningene av alle de opplysningene som ligger gjemt i horoskopet.
Problematiske forhold
Astrologien er til alle tider blitt kritisert for å etablere sammenhenger mellom makrokosmos og mikrokosmos, mellom horoskop og individ, som ikke kan påvises. Ulike problemer blir trukket frem i denne sammenheng, bl.a. det faktum at på Ptolemaios' tid regnet man med sju planeter, dvs. foruten Solen og Månen, hadde man kun kjennskap til Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Da planetene Uranus (1781), Neptun (1846) og Pluto (1930) ble oppdaget, ble de inkorporert i det astrologiske systemet, men ifølge astronomene finnes det mange lignende himmellegemer utenfor Plutos bane.
Et annet problem som blir påpekt er den diskrepansen som er oppstått mellom stjernetegnene og stjernebildene i Dyrekretsen. For ca. 2000 år siden stod Solen i samme stjernebilde som det tilhørende stjernetegnet, men pga. presesjonen, dvs. den langsomme endringen i jordaksens retning, er denne sammenhengen mellom stjernetegn og stjernebilde helt forsvunnet. I dag ligger Værens tegn i fiskenes stjernebilde.
Et tredje problem oppstår i områdene sør for den sørlige polarsirkelen og nord for den nordlige polarsirkelen. Her er det midnattssol eller vintermørke, og deler av Dyrekretsen er aldri eller alltid på himmelen og kan derfor ikke stå opp i øst. Dette innebærer at de heller aldri kan bli ascendanter i et horoskop, hvilket igjen betyr at det finnes mennesker med visse typer egenskaper og skjebner som ifølge astrologien ikke kan bli født f.eks. nord for polarsirkelen.
Astrologi – vestlig astrologi: de 12 stjernetegnene
Mange faktorer gjør seg gjeldende når et horoskop skal stilles. Tabellen viser hvilke karaktertrekk, kjønn, temperament, element og herskerplanet hvert av de 12 stjernetegnene skal representere. For symboler, se tabell over Dyrekretsen.
| Stjernetegn | Tidsrom | Karakter | Kjønn | Temperament: element | Herskerplanet: nøkkelord |
| Væren | 21. mars – 20. april | ledende | mannlig | kolerisk: ild | Mars: vilje, energi |
| Tyren | 21. april – 21. mai | fast | kvinnelig | melankolsk: jord | Venus: fasthet, verdier |
| Tvillingene | 22. mai – 21. juni | bevegelig | mannlig | munter: luft | Merkur: allsidig, kommunikasjon |
| Krepsen | 22. juni – 22. juli | ledende | kvinnelig | flegmatisk: vann | Månen: mottakelighet, følsomhet |
| Løven | 23. juli – 23. aug. | fast | mannlig | kolerisk: ild | Solen: kreativitet, autoritet |
| Jomfruen | 24. aug. – 23. sept. | bevegelig | kvinnelig | melankolsk: jord | Merkur: systematisering, analyse |
| Vekten | 24. sept. – 23. okt. | ledende | mannlig | munter: luft | Venus: harmoni, kontakt |
| Skorpionen | 24. okt. – 22. nov. | fast | kvinnelig | flegmatisk: vann | Pluto–Mars: selvoppholdelse, lidenskap |
| Skytten | 23. nov. – 21. des. | bevegelig | mannlig | kolerisk: ild | Jupiter: ekspansjon, visjon |
| Steinbukken | 22. des. – 20. jan. | ledende | kvinnelig | melankolsk: jord | Saturn: ambisjon, konsentrasjon |
| Vannmannen | 21. jan. – 18. feb. | fast | mannlig | munter: luft | Uranus–Saturn: originalitet, uavhengighet |
| Fiskene | 19. feb. – 20. mars | bevegelig | kvinnelig | flegmatisk: vann | Neptun–Jupiter: intuisjon, universalitet |
Kinesisk astrologi
Av grunnleggende betydning for den kinesiske astrologien er den sykliske tidsregningen og forestillingen om at historien gjentar seg i gjenkjennelige mønstre. Den kinesiske kalenderen er en månekalender, dvs. den bygger på Månens bevegelser i forhold til Jorden. Tiden måles i måneår som omfatter 12 avsnitt på 30 dager hver. Hvert 12. år har 13 måneder. Nyttårsdagen følger månefasene, skuddmåneden og årstidene, og faller i januar eller februar en gang.
Tidsregningen opererer dessuten med en syklus på 12 år. Hvert år i denne syklusen knyttes til ett av de tolv dyrebildene i dyrekretsen: den smarte Rotta, den iherdige Oksen, den modige Tigeren, den stillferdige Haren, den sterke Dragen, den kloke Slangen, den elegante Hesten, den artistiske Geita, den intelligente Apen, den fargerike Hanen, den lojale Hunden og den heldige Grisen.
Ifølge den kinesiske astrologien blir året og alt som skjer i løpet av dette året preget av sitt respektive dyrebilde. Dyrebildene skal også ha dyp innflytelse på menneskene: de som blir født i Rottas år får tildelt rotte-egenskaper (kraft, motstandsevne, grådighet osv.), de som blir født i Oksens år får okse-egenskaper (arbeidsomhet, standhaftighet, trangsynthet osv.). Hvert dyr representerer både gode og dårlige egenskaper, men det er opp til en selv å gjøre det beste ut av det.
Videre deles døgnet inn i 12 dobbelttimer som også er underordnet dyrebildene (se tabell). I kinesisk astrologi er det derfor av betydning å sammenligne dyret for ens fødselsår med dyret for fødselstimen. Er man født i august 1963, har man haren som årshersker, og er man født om formiddagen kl. 11.00, har man hesten som hersker i fødselstimen. Som person er man da en blanding av hare og hest. Ikke bare året og døgnet, men også hver måned, time og minutt inndeles etter samme mønster.
I tillegg til dyrebildene har de fem elementene jord (ettermiddag, sensommer, fruktbarhet m.m), tre (morgen, vår, skapende kraft m.m), metall (kveld, høst, besluttsomhet m.m), ild (middag, sommer, klarsynthet m.m) og vann (natt, vinter, selvbeherskelse m.m.) betydning for utarbeidelsen av et kinesisk horoskop. Elementene symboliserer energier og psykologiske krefter som alle er virksomme innenfor hvert av de tolv dyretegnene; de forsterker eller forandrer de egenskapene som hvert dyretegn representerer.
Det kinesiske horoskopet forteller om den enkeltes muligheter, følelser og helsemessige og psykiske struktur. Det avslører også om mennesker som er født i et visst dyretegn, kan leve i harmoni med andre fra ett annet dyretegn. Slangen og Haren skal etter sigende være et overordentlig lykkelig par. Rotta og Oksen kan være et ideelt par, mens Oksen og Tigeren alltid vil ligge i slagsmål.
Historikk. Den kinesiske astrologien er mest sannsynlig av indisk opphav. I Kina skal den første astrologiske syklus ha blitt innført ca. 2600 år f. Kr. da Huang-ti (den gule keiser) regjerte. Fra Midtens rike bredte den kinesiske astrologien seg med tiden ut over hele Asia.
Dyrebildene skal ifølge en legende ha blitt til på følgende vis: Buddha innkalte en dag alle skapelsens dyr til en konkurranse som gikk ut på å svømme over den himmelske elv. Bare 12 dyr møtte opp, og Buddha belønnet dem med å tildele dem hvert sitt 12. år som de skulle herske over tiden og skjebnen i.
Astrologi – kinesisk tidstabell
| Rotta | 1912 | 1924 | 1936 | 1948 | 1960 | 1972 | 1984 | 1996 | 2008 |
| Oksen | 1913 | 1925 | 1937 | 1949 | 1961 | 1973 | 1985 | 1997 | 2009 |
| Tigeren | 1914 | 1926 | 1938 | 1950 | 1962 | 1974 | 1986 | 1998 | 2010 |
| Haren | 1915 | 1927 | 1939 | 1951 | 1963 | 1975 | 1987 | 1999 | 2011 |
| Dragen | 1916 | 1928 | 1940 | 1952 | 1964 | 1976 | 1988 | 2000 | 2012 |
| Slangen | 1917 | 1929 | 1941 | 1953 | 1965 | 1977 | 1989 | 2001 | 2013 |
| Hesten | 1918 | 1930 | 1942 | 1954 | 1966 | 1978 | 1990 | 2002 | 2014 |
| Geita | 1919 | 1931 | 1943 | 1955 | 1967 | 1979 | 1991 | 2003 | 2015 |
| Apen | 1920 | 1932 | 1944 | 1956 | 1968 | 1980 | 1992 | 2004 | 2016 |
| Hanen | 1921 | 1933 | 1945 | 1957 | 1969 | 1981 | 1993 | 2005 | 2017 |
| Hunden | 1922 | 1934 | 1946 | 1958 | 1970 | 1982 | 1994 | 2006 | 2018 |
| Grisen | 1923 | 1935 | 1947 | 1959 | 1971 | 1983 | 1995 | 2007 | 2019 |
Tidstabellen viser hvilket dyrebilde de ulike år knyttes til. Tabellen er forenklet og viser bare år, ikke når året nøyaktig begynner. Nyttårsdagen følger månefasene, skuddmåneden og årstidene og faller en gang i januar eller februar.
Kinesisk tidstabell
Hvert dyretegn hersker over hver sin dobbeltime
| Rotta | 23–00.59 |
| Oksen | 01–02.59 |
| Tigeren | 03–04.59 |
| Haren | 05–06.59 |
| Dragen | 07–08.59 |
| Slangen | 09–10.59 |
| Hesten | 11–12.59 |
| Geita | 13–14.59 |
| Apen | 15–16.59 |
| Hanen | 17–18.59 |
| Hunden | 19–20.59 |
| Grisen | 21–22.59 |