Dyrekretsen, en sone på himmelkulen med 18° br., 9° på hver side av ekliptikken. Solen, Månen og de store planetene beveger seg bestandig innenfor dette beltet, som er markert av 12 stjernebilder; 7 av disse har dyrenavn, herav Dyrekretsen.

I eldre tider inndelte man ekliptikken i 12 like store deler, himmeltegn eller Dyrekretsens tegn, hver på 30°, og et himmellegemes lengde ble angitt ved antall grader innenfor et bestemt tegn. Tegnene har samme navn og er gitt i samme orden som de 12 stjernebilder.

I oldtiden falt tegn og bilder sammen, men pga. presesjonen er tegnene nå forskjøvet slik at f.eks. Værens tegn ligger i stjernebildet Fiskene. Betegnelsen værpunktet for vårjevndøgnspunktet skriver seg fra at dette er nullpunktet for Værens tegn; det danner også utgangspunktet for Dyrekretsen. Himmeltegnenes (og derfor også stjernebildenes) navn (norsk og latinsk) er i tabellen nevnt i rekkefølge, regnet i retning av Solens bevegelse i ekliptikken (denne retning angis også som «med tegnenes orden»).

Dyrekretsen er av babylonsk opprinnelse, men overlevert oss gjennom grekerne. Fra begynnelsen hadde man bare noen få bilder, men etter hvert økte tallet, og den fikk sin endelige tolv-deling sannsynligvis på 500-tallet f.Kr.

Dyrekretslinjen, dss. ekliptikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.