USA (flagg) (bilde)

Flagg

Forfatning og politisk system

USA er en republikansk forbundsstat, sammensatt av 50 enkeltstater med republikansk statsform. I tillegg kommer territorier og enkelte autonome områd ...

Les mer

Rettsvesen

Rettsvesenet i USA er komplisert som følge av forholdet mellom delstatene og føderasjonen. Sentrale deler av rettssystemet, særlig privatretten, straf ...

Les mer

Flagg, segl og våpen

Flagget

Flagget har 13 vannrette striper, 7 røde og 6 hvite, og på et blått felt øverst ved stangen hvite, femtaggete stjerner. Stripene symboliserer de 13 opprinnelige statene i unionen, antall stjerner svarer til antall stater i unionen (siden 1960 50 stjerner). Flagget ble vedtatt av Kongressen 1777. I tiden 1795–1818 hadde det 15 vannrette striper (de to nye stripene symboliserte de to nye statene Vermont og Kentucky, som ble opptatt i unionen henholdsvis 1791 og 1792), men i 1818, da unionen bestod av 20 stater, bestemte Kongressen at man skulle gå tilbake til de opprinnelige 13 stripene i flagget. Populært blir flagget kalt Stars and Stripes eller Old Glory.

Seglet ble godkjent av forbundsregjeringen 1789. På dokumenter brukes bare forsiden, som viser den amerikanske ørn med utspilte vinger. Over ørnens hode svever 13 sølvstjerner i en ring, på ørnens bryst er et skjold med et øvre blått felt og et nedre felt i sølv belagt med 6 røde stolper. Venstre ørneklo holder en bunt med 13 piler, den høyre en olivengren. I nebbet har ørnen en gyllen banderole med mottoet E Pluribus Unum (Av mange (ble) én). Seglets bakside viser en ufullført pyramide. Over pyramiden sees et lysglimt i et triangel; det symboliserer Guds evige øye, og over det står mottoet Annuit Coeptis (Han (Gud) har sett med velbehag på vårt foretagende). Pyramidens basis bærer årstallet MDCCLXXVI (1776), og under den står Novus Ordo Seclorum (En ny tidenes ordning). Pyramiden har 13 trinn og symboliserer unionens styrke. Seglbevareren er utenriksministeren.

Våpenet er identisk med seglets forside.

Anbefalt lenke

Nasjonalsang

USAs nasjonalsang, som gjerne blir kalt The Star-Spangled Banner, ble skrevet av en ung sakfører fra Maryland, Francis Scott Key, som befant seg på en slupp på havna i Baltimore 13. september 1814, da engelske krigsskip angrep Fort McHenry. Fortet holdt stand til tross for harde engelske angrep i løpet av natten. Dette inspirerte Key til å skrive sangen, som snart ble meget populær. I 1931 ble den av Kongressen gjort til offisiell nasjonalsang. Melodien er fra en gammel engelsk drikkevise.

Mynt, mål og vekt

Myntenheten

Myntenheten er amerikansk dollar (symbol $, valutakode USD) à 100 cents.

Fra 1853 hadde USA gullmyntfot med 1,672 g fint gull per dollar. I 1878 ble det innført dobbeltmyntfot (gull og sølv). Gullinnløsningen ble suspendert under bankkrisen 1933. Samtidig ble sirkulerende gullmynt inndratt og eksportforbud for gull innført. 1934 ble dollarens gullinnhold redusert med vel 40 %; dette gav en ny gullpris på 35 dollar per unse, en pris som ble opprettholdt til den såkalte «dollarkrisen» høsten 1971, som førte til at forbindelsen mellom dollar og gull ble de facto opphevet (formelt vedtatt 1978).

Som følge av USAs økonomisk dominerende stilling etter 1945 knyttet mange land sine pengesystemer til dollarkursen, og amerikanske dollar er fortsatt det mest brukte betalingsmiddel i internasjonal handel.

Sirkulerende mynt er 1 dollar, 50 cents, 25 cents og 10 cents (dime) i sølv, 5 cents (nickel) i nikkel og 1 cent i bronse. I gull ble det tidligere utmyntet 20 dollar (double eagle), 10 dollar (eagle), 5 dollar (half-eagle) og 2½ dollar (quarter-eagle).

Sedlene utgis av 12 regionale Federal Reserve Banks (1, 2, 5, 10, 20, 50 og 100 dollar). Øvrige seddelsystemer finnes og er lovlig betalingsmiddel, men disse, samt sedler i større verdier (500–10 000 dollar) utgis ikke mer og trekkes etter hvert ut av omsetningen.

Mål og vekt

Britisk mål og vekt er mest brukt, fra 1960 med internasjonal yard og pound som grunnenheter for lengdemål og vekt. I rommål avviker de amerikanske fra de britiske slik at 1 amerikansk bushel = 0,969 imperial bushel (= 35,29 l) og 1 amerikansk gallon = 0,833 imperial gallon (=3,79 l). Istedenfor den britiske hundredweight (cwt) på 112 lb brukes short hundredweight på 100 lb. Britisk ton på 2240 lb kalles long ton og er i begrenset bruk. Short ton er 2000 lb.

Legalt er metersystemet (SI-enheter) likestilt med det britiske, og det forberedes en alminnelig overgang til dette. I vitenskap og på andre spesielle felter anvendes allerede SI-enheter.

Internasjonale forbindelser

USA er medlem av bl.a. FN og har fast plass i Sikkerhetsrådet, videre av de fleste av FNs særorganisasjoner,Verdensbanken, NATO, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), OECD, APEC og Organisasjonen av amerikanske stater. USA deltar på G 8-møtene.

USA er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i USA ved sin ambassade i Washington D.C., generalkonsulater i Chicago, Los Angeles, Miami, Minneapolis, Houston, New York og San Francisco, samt konsulater og visekonsulater i en rekke amerikanske byer.

Forsvar

Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Ved National Security Act ble hær, marine og flyvåpen i 1947 stilt under en felles forsvarsminister (Secretary of Defense). De tre forsvarsgrener har egne departementer ledet av ministere som er underlagt forsvarsministeren. Det høyeste organ for forsvarsspørsmål er forsvarsrådet (National Security Council). USAs president er formann i rådet, som for øvrig består av visepresidenten, ministere med særlig tilknytning til forsvarsspørsmål og formannen i forsvarets sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff). Forsvarets mobiliseringsnemnd (Office of Civil and Defense Mobilization) er et rådgivende organ for USAs president i spørsmål vedrørende sivilforsvaret, militær mobilisering og krigsforberedelser for det sivile samfunn. Forsvarets sjefsnemnd består av formannen, som er utpekt av USAs president, forsvarsgrensjefene og sjefen for marinekorpset (US Marines). Sjefsnemndas oppgave er å være militært rådgivningsorgan for presidenten og forsvarsministeren og lede den strategiske planlegging. I USA er militærtjenesten basert på frivillighet. USA er medlem av NATO.

Kjernefysiske våpen

Presidenten alene har ansvaret for å utløse bruken av kjernefysiske våpen. Dette gjelder uansett om disse våpen er strategiske eller taktiske. De strategiske kjernevåpenstyrker kan inndeles i offensive og defensive styrker. De offensive sjøstridskrefter utgjøres hovedsakelig av 16 atomdrevne undervannsbåter av Ohio-klassen som kan avfyre Trident I (C–4)- og Trident II (D–5)-missiler. Under Air Combat Command hører 550 interkontinentale ballistiske missiler av typene Minuteman LGM-30G og Peacekeeper LGM-118A. Reduksjoner i de strategiske atomvåpen skjer i henhold til START-avtalene. USA hadde i 2004 ca. 5900 kjernevåpenstridshoder. Antall stridshoder skal reduseres til 3500.

De defensive kjernevåpenstyrker kommer operativt under den nordamerikanske luftforsvarskommando (NORAD, North American Aerospace Defense Command), en felles amerikansk-kanadisk organisasjon med hovedkvarter i Colorado. Styrken omfatter avskjæringsjagere og fly for tidlig luftvarsling (AEW). NORAD har også flere andre varslingssystemer som omfatter både satellitter og kompliserte bakkestasjoner.

Hæren

Hærdepartementet (Department of the Army) ledes av hærministeren (Secretary of the Army)), som er foresatt for sjefen for hæren (Chief of Staff Army). Forsvarsgrenens forvaltning og administrasjon forestås primært av hærdepartementet, mens de rent militære spørsmål hører under sjefen for hæren, som samtidig er hærministerens primære rådgiver. Hærens styrke er 485 500, medregnet 71 400 kvinner (2004). I krig eller krise kan man innkalle den regulære hærreserven (Army Reserve) på 358 100 personer og hærens nasjonalgarde (Army National Guard) på 355 900. Foruten styrkene i det kontinentale USA har hæren 112 000 i Europa og styrker i Stillehavsområdet, Asia, Midtøsten og Karibiske hav/Latin-Amerika. Hæren har egne fly og helikoptre for å sikre den taktiske mobilitet.

Marinen

Marinedepartementet (Department of the Navy) ledes av marineministeren (Secretary of the Navy), som er foresatt for sjefen for marinen (Chief of Naval Operations) og sjefen for marinekorpset (Commandant of the Marine Corps), som begge er militære rådgivere for marineministeren. Marinens personellstyrke er 385 400; personellstyrken for marinekorpset er 173 400. Marinen har 129 større overflatefartøyer (bl.a. 27 kryssere, 35 fregatter og 55 jagere) og 54 angrepsubåter. I tillegg kommer ovennevnte undervannsbåter med offensive kjernevåpen. Marinen har egne flystyrker og 12 hangarskip. Marinen har et betydelig antall fartøyer i reserven.

Kystvakten

US Coast Guard hører i fred under samferdselsdepartementet, men går i krig inn som en del av marinen. Kystvakten har en personellstyrke på 40 000 og 147 fartøyer.

Flyvåpenet

United States Air Force ble selvstendig forsvarsgren i 1947. Flydepartementet (Department of the Air Force) ledes av flyministeren (Secretary of the Air Force), som er foresatt for sjefen for flyvåpenet (Chief of Staff Air Force). Flyvåpenet har en personellstyrke på 370 000. Antall fly utgjør ca. 4000 (av disse er 208 bombefly og 3300 jagerfly/kampfly). I tillegg kommer flyvåpenets nasjonalgarde (Air National Guard) med en personellstyrke på 108 000 mann og ca. 1400 fly, og den sivile reserveluftflåte som omfatter frakt- og passasjerfly. Flyvåpenet er inndelt i kommandoer både etter funksjon og geografisk plassering. Foruten styrkene i det kontinentale USA har flyvåpenet styrker i Europa (USAFE), Stillehavsområdet (PACAF), Alaska og Midtøsten.

Delstater og områder

Opptatt i unionen Hovedstad Areal km² Innb. 2007
NORDØSTSTATENE 469 652 54 688 350
New England 186 472 14 264 150
Maine (ME) 1820 Augusta 91 652 1 317 200
New Hampshire (NH) 1776 Concord 24 219 1 315 800
Vermont (VT) 1791 Montpelier 24 903 621 250
Massachusetts (MA) 1776 Boston 27 337 6 449 800
Rhode Island (RI) 1776 Providence 4 002 1 057 800
Connecticut (CT) 1776 Hartford 14 359 3 502 300
Mellomatlantiske stater 283 180 40 424 200
New York (NY) 1776 Albany 141 300 19 297 700
New Jersey (NJ) 1776 Trenton 22 590 8 685 900
Pennsylvania (PA) 1776 Harrisburg 119 290 12 440 600
NORDRE SENTRALSTATER 2 128 365 66 388 650
Nordøstre sentralstater 780 549 46 338 150
Ohio (OH) 1803 Columbus 116 105 11 466 900
Indiana (IN) 1816 Indianapolis 94 328 6 345 300
Illinois (IL) 1818 Springfield 150 008 12 852 550
Michigan (MI) 1837 Lansing 250 466 10 071 800
Wisconsin (WI) 1848 Madison 169 642 5 601 600
Nordvestre sentralstater 1 347 816 20 050 500
Minnesota (MN) 1858 Saint Paul 225 182 5 197 600
Iowa (IA) 1846 Des Moines 145 755 2 988 000
Missouri (MO) 1821 Jefferson City 180 546 5 878 400
North Dakota (ND) 1889 Bismarck 183 123 639 700
South Dakota (SD) 1889 Pierre 199 743 796 200
Nebraska (NE) 1867 Lincoln 200 357 1 774 600
Kansas (KS) 1861 Topeka 213 110 2 776 000
SØRSTATENE 2 382 651 110 454 700
Søratlantiske stater 758 869 57 860 150
Delaware (DE) 1776 Dover 6 447 864 800
Maryland (MD) 1776 Annapolis 32 134 5 618 300
District of Colombia (DC) Washington 176 588 300
Virginia (VA) 1776 Richmond 110 792 7 712 100
West Virginia (WV) 1863 Charleston 62 758 1 812 000
North Carolina (NC) 1776 Raleigh 139 396 9 061 000
South Carolina (SC) 1776 Columbia 82 901 4 407 700
Georgia (GA) 1776 Atlanta 153 952 9 544 750
Florida (FL) 1845 Tallahassee 170 313 18 251 200
Sørøstre sentralstater 475 042 17 944 850
Kentucky (KY) 1792 Frankfort 104 664 4 241 500
Tennessee (TN) 1796 Nashville/Davidson 109 158 6 156 700
Alabama (AL) 1819 Montgomery 135 776 4 627 850
Mississippi (MS) 1817 Jackson 125 444 2 918 800
Sørvestre sentralstater 1 148 740 34 649 700
Arkansas (AR) 1836 Little Rock 137 741 2 834 800
Louisiana (LA) 1812 Baton Rouge 134 273 4 293 200
Oklahoma (OK) 1907 Oklahoma City 181 049 3 617 300
Texas (TX) 1845 Austin 695 677 23 904 400
VESTSTATENE 4 817 026 70 147 000
Fjellstatene 2 236 759 21 411 000
Montana (MT) 1889 Helena 380 849 957 900
Idaho (ID) 1890 Boise City 216 457 1 499 400
Wyoming (WY) 1890 Cheyenne 253 349 522 800
Colorado (CO) 1876 Denver 269 619 4 861 500
New Mexico (NM) 1912 Santa Fé 314 939 1 969 900
Arizona (AZ) 1912 Phoenix 295 276 6 388 800
Utah (UT) 1896 Salt Lake City 219 901 2 645 300
Nevada (NV) 1864 Carson City 286 369 2 565 400
Stillehavsstatene 2 580 267 48 736 000
Washington (WA) 1889 Olympia 184 672 6 468 400
Oregon (OR) 1859 Salem 254 820 3 747 500
California (CA) 1850 Sacramento 424 001 36 553 200
Alaska (AK) 1959 Juneau 1 700 138 683 500
Hawaii (HI) 1959 Honolulu 16 636 1 283 400
ANDRE OMRÅDER 10 682 4 379 500
Puerto Rico (PR) (1898) San Juan 9 044 3 942 400
Virgin Islands (VI) (1917) Charlotte Amalie 390 109 800
Guam (GU) (1898) Agaña 561 175 900
American Samoa (AS) (1900) Pago Pago 218 64 800
Northern Mariana Islands Saipan 469 86 600