USA er en republikansk forbundsstat, sammensatt av 50 enkeltstater med republikansk statsform. I tillegg kommer territorier og enkelte autonome områd ...
Les mer
Rettsvesenet i USA er komplisert som følge av forholdet mellom delstatene og føderasjonen. Sentrale deler av rettssystemet, særlig privatretten, straf ...
Les mer
Flagg, segl og våpen
Flagget
Flagget har 13 vannrette striper, 7 røde og 6 hvite, og på et blått felt øverst ved stangen hvite, femtaggete stjerner. Stripene symboliserer de 13 opprinnelige statene i unionen, antall stjerner svarer til antall stater i unionen (siden 1960 50 stjerner). Flagget ble vedtatt av Kongressen 1777. I tiden 1795–1818 hadde det 15 vannrette striper (de to nye stripene symboliserte de to nye statene Vermont og Kentucky, som ble opptatt i unionen henholdsvis 1791 og 1792), men i 1818, da unionen bestod av 20 stater, bestemte Kongressen at man skulle gå tilbake til de opprinnelige 13 stripene i flagget. Populært blir flagget kalt Stars and Stripes eller Old Glory.
Seglet ble godkjent av forbundsregjeringen 1789. På dokumenter brukes bare forsiden, som viser den amerikanske ørn med utspilte vinger. Over ørnens hode svever 13 sølvstjerner i en ring, på ørnens bryst er et skjold med et øvre blått felt og et nedre felt i sølv belagt med 6 røde stolper. Venstre ørneklo holder en bunt med 13 piler, den høyre en olivengren. I nebbet har ørnen en gyllen banderole med mottoet E Pluribus Unum (Av mange (ble) én). Seglets bakside viser en ufullført pyramide. Over pyramiden sees et lysglimt i et triangel; det symboliserer Guds evige øye, og over det står mottoet Annuit Coeptis (Han (Gud) har sett med velbehag på vårt foretagende). Pyramidens basis bærer årstallet MDCCLXXVI (1776), og under den står Novus Ordo Seclorum (En ny tidenes ordning). Pyramiden har 13 trinn og symboliserer unionens styrke. Seglbevareren er utenriksministeren.
Våpenet er identisk med seglets forside.
Anbefalt lenke
Nasjonalsang
USAs nasjonalsang, som gjerne blir kalt The Star-Spangled Banner, ble skrevet av en ung sakfører fra Maryland, Francis Scott Key, som befant seg på en slupp på havna i Baltimore 13. september 1814, da engelske krigsskip angrep Fort McHenry. Fortet holdt stand til tross for harde engelske angrep i løpet av natten. Dette inspirerte Key til å skrive sangen, som snart ble meget populær. I 1931 ble den av Kongressen gjort til offisiell nasjonalsang. Melodien er fra en gammel engelsk drikkevise.
Mynt, mål og vekt
Myntenheten
Myntenheten er amerikansk dollar (symbol $, valutakode USD) à 100 cents.
Fra 1853 hadde USA gullmyntfot med 1,672 g fint gull per dollar. I 1878 ble det innført dobbeltmyntfot (gull og sølv). Gullinnløsningen ble suspendert under bankkrisen 1933. Samtidig ble sirkulerende gullmynt inndratt og eksportforbud for gull innført. 1934 ble dollarens gullinnhold redusert med vel 40 %; dette gav en ny gullpris på 35 dollar per unse, en pris som ble opprettholdt til den såkalte «dollarkrisen» høsten 1971, som førte til at forbindelsen mellom dollar og gull ble de facto opphevet (formelt vedtatt 1978).
Som følge av USAs økonomisk dominerende stilling etter 1945 knyttet mange land sine pengesystemer til dollarkursen, og amerikanske dollar er fortsatt det mest brukte betalingsmiddel i internasjonal handel.
Sirkulerende mynt er 1 dollar, 50 cents, 25 cents og 10 cents (dime) i sølv, 5 cents (nickel) i nikkel og 1 cent i bronse. I gull ble det tidligere utmyntet 20 dollar (double eagle), 10 dollar (eagle), 5 dollar (half-eagle) og 2½ dollar (quarter-eagle).
Sedlene utgis av 12 regionale Federal Reserve Banks (1, 2, 5, 10, 20, 50 og 100 dollar). Øvrige seddelsystemer finnes og er lovlig betalingsmiddel, men disse, samt sedler i større verdier (500–10 000 dollar) utgis ikke mer og trekkes etter hvert ut av omsetningen.
Mål og vekt
Britisk mål og vekt er mest brukt, fra 1960 med internasjonal yard og pound som grunnenheter for lengdemål og vekt. I rommål avviker de amerikanske fra de britiske slik at 1 amerikansk bushel = 0,969 imperial bushel (= 35,29 l) og 1 amerikansk gallon = 0,833 imperial gallon (=3,79 l). Istedenfor den britiske hundredweight (cwt) på 112 lb brukes short hundredweight på 100 lb. Britisk ton på 2240 lb kalles long ton og er i begrenset bruk. Short ton er 2000 lb.
Legalt er metersystemet (SI-enheter) likestilt med det britiske, og det forberedes en alminnelig overgang til dette. I vitenskap og på andre spesielle felter anvendes allerede SI-enheter.
Internasjonale forbindelser
USA er medlem av bl.a. FN og har fast plass i Sikkerhetsrådet, videre av de fleste av FNs særorganisasjoner,Verdensbanken, NATO, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), OECD, APEC og Organisasjonen av amerikanske stater. USA deltar på G 8-møtene.
USA er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i USA ved sin ambassade i Washington D.C., generalkonsulater i Chicago, Los Angeles, Miami, Minneapolis, Houston, New York og San Francisco, samt konsulater og visekonsulater i en rekke amerikanske byer.
Forsvar
Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Ved National Security Act ble hær, marine og flyvåpen i 1947 stilt under en felles forsvarsminister (Secretary of Defense). De tre forsvarsgrener har egne departementer ledet av ministere som er underlagt forsvarsministeren. Det høyeste organ for forsvarsspørsmål er forsvarsrådet (National Security Council). USAs president er formann i rådet, som for øvrig består av visepresidenten, ministere med særlig tilknytning til forsvarsspørsmål og formannen i forsvarets sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff). Forsvarets mobiliseringsnemnd (Office of Civil and Defense Mobilization) er et rådgivende organ for USAs president i spørsmål vedrørende sivilforsvaret, militær mobilisering og krigsforberedelser for det sivile samfunn. Forsvarets sjefsnemnd består av formannen, som er utpekt av USAs president, forsvarsgrensjefene og sjefen for marinekorpset (US Marines). Sjefsnemndas oppgave er å være militært rådgivningsorgan for presidenten og forsvarsministeren og lede den strategiske planlegging. I USA er militærtjenesten basert på frivillighet. USA er medlem av NATO.
Kjernefysiske våpen
Presidenten alene har ansvaret for å utløse bruken av kjernefysiske våpen. Dette gjelder uansett om disse våpen er strategiske eller taktiske. De strategiske kjernevåpenstyrker kan inndeles i offensive og defensive styrker. De offensive sjøstridskrefter utgjøres hovedsakelig av 16 atomdrevne undervannsbåter av Ohio-klassen som kan avfyre Trident I (C–4)- og Trident II (D–5)-missiler. Under Air Combat Command hører 550 interkontinentale ballistiske missiler av typene Minuteman LGM-30G og Peacekeeper LGM-118A. Reduksjoner i de strategiske atomvåpen skjer i henhold til START-avtalene. USA hadde i 2004 ca. 5900 kjernevåpenstridshoder. Antall stridshoder skal reduseres til 3500.
De defensive kjernevåpenstyrker kommer operativt under den nordamerikanske luftforsvarskommando (NORAD, North American Aerospace Defense Command), en felles amerikansk-kanadisk organisasjon med hovedkvarter i Colorado. Styrken omfatter avskjæringsjagere og fly for tidlig luftvarsling (AEW). NORAD har også flere andre varslingssystemer som omfatter både satellitter og kompliserte bakkestasjoner.
Hæren
Hærdepartementet (Department of the Army) ledes av hærministeren (Secretary of the Army)), som er foresatt for sjefen for hæren (Chief of Staff Army). Forsvarsgrenens forvaltning og administrasjon forestås primært av hærdepartementet, mens de rent militære spørsmål hører under sjefen for hæren, som samtidig er hærministerens primære rådgiver. Hærens styrke er 485 500, medregnet 71 400 kvinner (2004). I krig eller krise kan man innkalle den regulære hærreserven (Army Reserve) på 358 100 personer og hærens nasjonalgarde (Army National Guard) på 355 900. Foruten styrkene i det kontinentale USA har hæren 112 000 i Europa og styrker i Stillehavsområdet, Asia, Midtøsten og Karibiske hav/Latin-Amerika. Hæren har egne fly og helikoptre for å sikre den taktiske mobilitet.
Marinen
Marinedepartementet (Department of the Navy) ledes av marineministeren (Secretary of the Navy), som er foresatt for sjefen for marinen (Chief of Naval Operations) og sjefen for marinekorpset (Commandant of the Marine Corps), som begge er militære rådgivere for marineministeren. Marinens personellstyrke er 385 400; personellstyrken for marinekorpset er 173 400. Marinen har 129 større overflatefartøyer (bl.a. 27 kryssere, 35 fregatter og 55 jagere) og 54 angrepsubåter. I tillegg kommer ovennevnte undervannsbåter med offensive kjernevåpen. Marinen har egne flystyrker og 12 hangarskip. Marinen har et betydelig antall fartøyer i reserven.
Kystvakten
US Coast Guard hører i fred under samferdselsdepartementet, men går i krig inn som en del av marinen. Kystvakten har en personellstyrke på 40 000 og 147 fartøyer.
Flyvåpenet
United States Air Force ble selvstendig forsvarsgren i 1947. Flydepartementet (Department of the Air Force) ledes av flyministeren (Secretary of the Air Force), som er foresatt for sjefen for flyvåpenet (Chief of Staff Air Force). Flyvåpenet har en personellstyrke på 370 000. Antall fly utgjør ca. 4000 (av disse er 208 bombefly og 3300 jagerfly/kampfly). I tillegg kommer flyvåpenets nasjonalgarde (Air National Guard) med en personellstyrke på 108 000 mann og ca. 1400 fly, og den sivile reserveluftflåte som omfatter frakt- og passasjerfly. Flyvåpenet er inndelt i kommandoer både etter funksjon og geografisk plassering. Foruten styrkene i det kontinentale USA har flyvåpenet styrker i Europa (USAFE), Stillehavsområdet (PACAF), Alaska og Midtøsten.
Delstater og områder
|
Opptatt i unionen |
Hovedstad |
Areal km² |
Innb. 2007 |
| NORDØSTSTATENE |
|
|
469 652 |
54 688 350 |
| New England |
|
|
186 472 |
14 264 150 |
| Maine (ME) |
1820 |
Augusta |
91 652 |
1 317 200 |
| New Hampshire (NH) |
1776 |
Concord |
24 219 |
1 315 800 |
| Vermont (VT) |
1791 |
Montpelier |
24 903 |
621 250 |
| Massachusetts (MA) |
1776 |
Boston |
27 337 |
6 449 800 |
| Rhode Island (RI) |
1776 |
Providence |
4 002 |
1 057 800 |
| Connecticut (CT) |
1776 |
Hartford |
14 359 |
3 502 300 |
| Mellomatlantiske stater |
|
|
283 180 |
40 424 200 |
| New York (NY) |
1776 |
Albany |
141 300 |
19 297 700 |
| New Jersey (NJ) |
1776 |
Trenton |
22 590 |
8 685 900 |
| Pennsylvania (PA) |
1776 |
Harrisburg |
119 290 |
12 440 600 |
|
|
|
|
|
| NORDRE SENTRALSTATER |
|
|
2 128 365 |
66 388 650 |
| Nordøstre sentralstater |
|
|
780 549 |
46 338 150 |
| Ohio (OH) |
1803 |
Columbus |
116 105 |
11 466 900 |
| Indiana (IN) |
1816 |
Indianapolis |
94 328 |
6 345 300 |
| Illinois (IL) |
1818 |
Springfield |
150 008 |
12 852 550 |
| Michigan (MI) |
1837 |
Lansing |
250 466 |
10 071 800 |
| Wisconsin (WI) |
1848 |
Madison |
169 642 |
5 601 600 |
| Nordvestre sentralstater |
|
|
1 347 816 |
20 050 500 |
| Minnesota (MN) |
1858 |
Saint Paul |
225 182 |
5 197 600 |
| Iowa (IA) |
1846 |
Des Moines |
145 755 |
2 988 000 |
| Missouri (MO) |
1821 |
Jefferson City |
180 546 |
5 878 400 |
| North Dakota (ND) |
1889 |
Bismarck |
183 123 |
639 700 |
| South Dakota (SD) |
1889 |
Pierre |
199 743 |
796 200 |
| Nebraska (NE) |
1867 |
Lincoln |
200 357 |
1 774 600 |
| Kansas (KS) |
1861 |
Topeka |
213 110 |
2 776 000 |
|
|
|
|
|
| SØRSTATENE |
|
|
2 382 651 |
110 454 700 |
| Søratlantiske stater |
|
|
758 869 |
57 860 150 |
| Delaware (DE) |
1776 |
Dover |
6 447 |
864 800 |
| Maryland (MD) |
1776 |
Annapolis |
32 134 |
5 618 300 |
| District of Colombia (DC) |
– |
Washington |
176 |
588 300 |
| Virginia (VA) |
1776 |
Richmond |
110 792 |
7 712 100 |
| West Virginia (WV) |
1863 |
Charleston |
62 758 |
1 812 000 |
| North Carolina (NC) |
1776 |
Raleigh |
139 396 |
9 061 000 |
| South Carolina (SC) |
1776 |
Columbia |
82 901 |
4 407 700 |
| Georgia (GA) |
1776 |
Atlanta |
153 952 |
9 544 750 |
| Florida (FL) |
1845 |
Tallahassee |
170 313 |
18 251 200 |
| Sørøstre sentralstater |
|
|
475 042 |
17 944 850 |
| Kentucky (KY) |
1792 |
Frankfort |
104 664 |
4 241 500 |
| Tennessee (TN) |
1796 |
Nashville/Davidson |
109 158 |
6 156 700 |
| Alabama (AL) |
1819 |
Montgomery |
135 776 |
4 627 850 |
| Mississippi (MS) |
1817 |
Jackson |
125 444 |
2 918 800 |
| Sørvestre sentralstater |
|
|
1 148 740 |
34 649 700 |
| Arkansas (AR) |
1836 |
Little Rock |
137 741 |
2 834 800 |
| Louisiana (LA) |
1812 |
Baton Rouge |
134 273 |
4 293 200 |
| Oklahoma (OK) |
1907 |
Oklahoma City |
181 049 |
3 617 300 |
| Texas (TX) |
1845 |
Austin |
695 677 |
23 904 400 |
|
|
|
|
|
| VESTSTATENE |
|
|
4 817 026 |
70 147 000 |
| Fjellstatene |
|
|
2 236 759 |
21 411 000 |
| Montana (MT) |
1889 |
Helena |
380 849 |
957 900 |
| Idaho (ID) |
1890 |
Boise City |
216 457 |
1 499 400 |
| Wyoming (WY) |
1890 |
Cheyenne |
253 349 |
522 800 |
| Colorado (CO) |
1876 |
Denver |
269 619 |
4 861 500 |
| New Mexico (NM) |
1912 |
Santa Fé |
314 939 |
1 969 900 |
| Arizona (AZ) |
1912 |
Phoenix |
295 276 |
6 388 800 |
| Utah (UT) |
1896 |
Salt Lake City |
219 901 |
2 645 300 |
| Nevada (NV) |
1864 |
Carson City |
286 369 |
2 565 400 |
| Stillehavsstatene |
|
|
2 580 267 |
48 736 000 |
| Washington (WA) |
1889 |
Olympia |
184 672 |
6 468 400 |
| Oregon (OR) |
1859 |
Salem |
254 820 |
3 747 500 |
| California (CA) |
1850 |
Sacramento |
424 001 |
36 553 200 |
| Alaska (AK) |
1959 |
Juneau |
1 700 138 |
683 500 |
| Hawaii (HI) |
1959 |
Honolulu |
16 636 |
1 283 400 |
|
|
|
|
|
| ANDRE OMRÅDER |
|
|
10 682 |
4 379 500 |
| Puerto Rico (PR) |
(1898) |
San Juan |
9 044 |
3 942 400 |
| Virgin Islands (VI) |
(1917) |
Charlotte Amalie |
390 |
109 800 |
| Guam (GU) |
(1898) |
Agaña |
561 |
175 900 |
| American Samoa (AS) |
(1900) |
Pago Pago |
218 |
64 800 |
| Northern Mariana Islands |
|
Saipan |
469 |
86 600 |