Tempeltre, Ginkgo biloba, hører til de nakenfrøete plantene (gymnospermene), men er ikke nært beslektet med noen annen nålevende plantegruppe. De finnes ikke lenger viltvoksende, men er utbredt i hager og parker i tempererte områder. 

Tempeltrær ser nærmest ut som løvtrær. De kan bli opptil 40 meter høye og er rikt forgrenete og løvfellende. De vokser langsomt og kan bli meget gamle, sannsynligvis mer enn 1000 år. Tempeltre er særbu, det vil si med egne hann- og hunnplanter. 

Bladene sitter på kortskudd og er meget karakteristiske, de er læraktige (tørketilpasning), vifteformete med dyp innskjæring i enden av bladet og med gaffeldelte ledningsstrenger. Denne bladformen finner vi igjen helt tilbake til de første kjente Gingko-fossilene, det vil si at det har foregått ekstremt lite evolusjon i løpet av 200 millioner år. 

Treet er hardført og greier seg godt på friland i Mellom-Europa og så langt nord som i Sverige og Sør-Norge.

Tempeltær er særbu. De har har beholdt det primitive reproduksjonssystemet med svømmende hannlige gameter (spermatozoider). Mikrosporofyllstanden er raklelignende, der hvert sporofyll bærer to hengende pollensekker (mikrosporangier). Frøemnene sitter parvis ytterst på 3-4 cm lange stilker. Ytre del av frøskallet blir kjøttfullt, oransjefarget og illeluktende. Derfor er det hovedsakelig hann-trær som dyrkes.

Gametofytten (frøhviten) brukes i ulike kinesiske retter. Selv det kjøttfulle illeluktende frøskallet regnes av mange som velsmakende. Frøene inneholder ellers stoffer som forsinker vannlating (anti-diuretiske stoffer) og ble antagelig dyrket i kinesiske templer for at munkene skulle kunne delta i langvarige religiøse seremonier uten å forlate tempelet. 

De første Ginkgo-fossilene kjenner vi fra slutten av jordas oldtid (Perm) og de representerte en artsrik og viktig plantegruppe i jordas mellomtid (Mesozoicum), især i Jura perioden. Bare én art i slekten har overlevd til vår tid, tempeltreet. Denne arten finnes ikke lenger viltvoksende i naturen. Den har sannsynligvis overlevd fordi den i årtusener har vært dyrket rundt kinesiske templer. I dag er imidlertid arten vidt utbredt i parker, langs gater og i botaniske hager i hele den tempererte verden. Det finnes tempeltrær i botaniske hager i Sør-Norge. 

Avtrykk av ginkgo-blad finnes i lag fra kritt og tertiær på Svalbard. Slektninger av ginkgo finnes også i lag fra jura på Andøya.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.