sneller

(Sphenopsida), klasse av karsporeplanter, oftest med kransstilte grener. Plantene har to livsformer. Den kjønnete livsformen er uanselig, den begynner med at sporen spirer og danner ørsmå grønne forkim, hannlige med antheridier og hunnlige med arkegonier. Når eggcellen i arkegoniet er befruktet, vokser den og danner den annen livsform som ofte kalles den ukjønnede generasjon, og som er de egentlige sneller. Planten har krypende jordstengel og opprette, leddete stengler. Ved leddene sitter en krans skjellaktige blad som ser ut som tenner, og som nederst er vokst sammen til en slire. Det er gjennom denne sliren grenene vokser frem. Sporehusene danner et aks i toppen av stengelen, strobili. Sporene har to bånd (elatérer) som har hygroskopiske bevegelser; de er utbredte i tørt vær, men ruller seg sammen i regnvær.

Klassen er en eusporangiat bregneklasse, og er søstergruppe til alle andre bregner. Den har bare én nålevende orden, Equisetales, med én familie, Equisetaceae og én slekt, Equisetum. 23 arter spredt over større deler av Jorden, men få på den sørlige halvkule og ingen i Australia. I Norge 9 arter, deriblant dvergsnelle, elvesnelle, engsnelle, fjellsnelle, myrsnelle, skavgress, skogsnelle og åkersnelle. Et annet navn på snelle er kjerringrokk. Våre arter er for det meste små planter, den største, elvesnelle, kan bli meterhøy eller mer. I Sør-Amerika vokser en art, Equisetum giganteum, som blir 10–12 m høy.

Fossile arter kjennes så langt tilbake som i paleozoikum; noen av dem var store trær, se calamitter.