sneller

Sneller. Fra venstre: åkersnelle, elvesnelle og skogsnelle. Vårstengler med sporehus til venstre og sterile sommerstengler til høyre på hver artstegning.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Sneller er en klasse av karsporeplanter som oftest har kransstilte grener. Plantene har to livsformer. Den kjønnete livsformen er uanselig, og begynner med at sporen spirer og danner ørsmå grønne forkim: hannlige med anteridier og hunnlige med arkegonier. Når eggcellen i arkegoniet er befruktet, vokser den og danner den andre livsformen som ofte kalles den ukjønnede generasjon, og som er de egentlige snellene.

Faktaboks

Også kjent som
Equisetatae, Sphenopsida

Planten har krypende jordstengel og opprette, leddete stengler. Ved leddene sitter en krans skjellaktige blad som ser ut som tenner, og som nederst er vokst sammen til en slire. Det er gjennom denne sliren grenene vokser frem. Sporehusene danner et aks i toppen av stengelen, strobili. Sporene har to bånd (elatérer) som har hygroskopiske bevegelser. De er utbredte i tørt vær, men ruller seg sammen i regnvær.

Systematikk

Klassen er en eusporangiat bregneklasse, og er søstergruppe til alle andre bregner. Den har bare én nålevende orden, Equisetales, med én familie, Equisetaceae og én slekt, Equisetum. 23 arter vokser spredt over større deler av Jorden, men få på den sørlige halvkule og ingen i Australia. I Norge er det ni arter, deriblant dvergsnelle, elvesnelle, engsnelle, fjellsnelle, myrsnelle, skavgress, skogsnelle og åkersnelle. Et annet navn på snelle er kjerringrokk. Våre arter er for det meste små planter. Den største, elvesnelle, kan bli meterhøy eller mer. I Sør-Amerika vokser én art, Equisetum giganteum, som blir ti til tolv meter høy.

Fossile arter

Fossile arter kjennes så langt tilbake som i paleozoikum. Noen av dem var store trær (se calamitter).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg