tvungen lønnsnemnd

I praksis skjer tvungen lønnsnemnd ved at arbeidsministeren innkaller partene i tvisten, fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon, til et møte der det informeres om at det vil bli gjort et inngrep. Forbudet mot arbeidskamp er ikke formelt gyldig før loven er vedtatt av Stortinget (eventuelt av regjeringen gjennom en provisorisk anordning) og trådt i kraft. Det er likevel vanlig praksis at partene avblåser arbeidskampen når inngrepet varsles.

Et vedtak om å stoppe en pågående streik vil være et inngrep i fagforeningenes adgang til å streike. Streikeretten er beskyttet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 11 og også av andre internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert, for eksempel ILOs konvensjoner nummer 87, 98 og 154, og Den europeiske sosialpakten artikkel 6 nr. 4.

Slik ILOs organer har fortolket konvensjonene, stilles det strenge krav til når streikeretten kan begrenses ved bruk av lovinngrep. Normalt vil streikeretten være beskyttet så lenge ikke liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare. Norge har ved flere anledninger fått kritikk fra organene som overvåker ILO-konvensjonen og Sosialpakten for at inngrepene har vært i strid med våre folkerettslige forpliktelser.

Selv om flere av inngrepene i streikeretten har blitt kritisert, har arbeidslivets parter så langt vært forsiktige med å kreve at praksisen med å bruke tvungen lønnsnemnd avvikles. Bakgrunnen for dette er at inngrepene også har hatt en viktig funksjon i den norske forhandlingsmodellen. Inngrepene har blitt brukt for å forhindre at grupper med sterk forhandlingsmakt har kunnet streike seg til langt høyere lønnstillegg enn det andre grupper i samfunnet har fått. Grunnlaget for denne praksisen ligger i den brede oppslutningen om frontfagsmodellen. I tillegg har tvungen lønnsnemnd blitt brukt av partene som en måte å komme seg ut av en fastlåst konflikt uten å tape ansikt.

ILOs organer har ved flere anledninger påpekt at et alternativ til at myndighetene griper inn i en lovlig konflikt, er et system med minimumsbemanning. Med dette menes at retten til å streike begrenses for enkelte bransjer eller yrkesgrupper ved at partene vil være forpliktet til å opprettholde aktiviteten i et visst omfang. På denne måten kan en ivareta streikeretten samtidig som borgernes fundamentale rettigheter beskyttes.

Bruk av tvungen voldgift i interessetvister ble brukt en rekke ganger før andre verdenskrig. Mellom 1916 og 1922 ble det vedtatt flere midlertidige lover som ga regjeringen myndighet til å bestemme at en arbeidskonflikt skulle løses ved hjelp av en voldgiftsrett. Etter andre verdenskrig ble uttrykket tvungen voldgift endret til tvungen lønnsnemnd, og det ble fram til 1952 vedtatt flere midlertidige lønnsnemndslover. Med virkning fra 1. januar 1953 ble den daværende midlertidige lønnsnemndloven avløst av en lov om en frivillig lønnsnemnd, og Rikslønnsnemnda ble opprettet som et permanent voldgiftsorgan som partene kunne benytte.

• streik
• lockout
• arbeidsliv
• trepartssamarbeid