Storstreik
Arbeidere utenfor Folkets hus i Oslo. Bildet er muligens fra storstreiken i 1921.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Storstreiken i mai–juni 1921 var en av de største arbeidskonfliktene i norsk historie. Den startet som en protest mot at Norges Rederforbund varslet lønnsnedslag på minst 33 prosent for sjøfolk. Arbeidere i kysttrafikken streiket fra 8. mai, og havnearbeiderne gikk ut i sympatistreik fra samme dato.

Transportstreik blir storstreik 26. mai

LO-ledelsen antok at rederforbundets utspill bare var det første i en samordnet aksjon fra Norsk Arbeidsgiverforenings side for å få gjennomført en generell lønnsnedgang i en periode med høy arbeidsledighet. LO valgte derfor å ta nesten alle sine medlemmer ut i streik fra 26. mai. Over 120 000 streiket, men offentlige funksjonærer var unntatt. Streiken ble ført uten streikebidrag, og var ment å være et kort, lammende slag. LO reiste politiske krav om større innflytelse for arbeiderne i bedriftene og om bevilgninger til å bekjempe arbeidsløsheten.

Revolusjonsfrykt og streikebryteri

Streikebrytere i Bergen under Storstreiken 1921, på kullager
En arbeidsgjeng fra Norges Samfundshjelp i Bergen under Storstreiken. Slike streikebrytere ble satt inn for blant annet å sikre transport, drift av bakerier, elektrisitets- og gassverk, eller, som her, forsyninger av kull.
Soldater på brygga i Kragerø under Storstreiken 1921
Mer enn 6500 soldater ble satt inn for å beskytte streikebrytere og bistå politiet under Storstreiken. De var valgt ut på grunnlag av antatt politisk "pålitelighet", d.v.s. at de ikke sympatiserte med de streikende. Her er en styrke fra 3. Divisjon ankommet Kragerø.
Av /Telemark Museum.

Storstreiken fant sted bare noen uker etter at Det norske Arbeiderparti hadde sluttet seg til Moskvatesene, opptaksvilkårene til Den kommunistiske internasjonale (Komintern). Myndighetene fryktet derfor at streiken kunne være ment å innlede en generalstreik, eller til og med revolusjon. Det var kjent at krefter innen arbeiderbevegelsen ønsket å bruke streiken slik, selv om disse var i mindretall.

Regjeringen Otto Bahr Halvorsen valgte uansett tidlig en hard linje overfor de streikende. Den satte inn streikebrytere, mange av dem fra Norges Samfundshjelp, for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke stanset opp. Streikebryterne ble bevoktet av store politistyrker og ca. 6500 mann fra militære sikkerhetsstyrker beregnet på å hindre revolusjonsforsøk fra arbeiderbevegelsens side. Tross de sterke spenningene dette innebar, som førte til voldelige sammenstøt mellom partene særlig i den første fasen av streiken, kom det ikke til tap av menneskeliv. Streikebrytervirksomheten lot seg gjennomføre nesten overalt. Unntaket var i Hammerfest, hvor en streikekomite kontrollerte byen i snaue tre uker, til en militær sikringssstyrke ankom.

Avslutning og resultat

Storstreiken 1921
Storstreiken i 1921 ble et nederlag for LO, og mange arbeidere mistet jobbene sine. Avisartikkel om storstreiken i Hardanger Arbeiderblad. Overskrift og ingress: Masseopsigelsene ved Nitriden [Det Norske Nitridaktieselskap, Odda] en kjensgjering. Den nye omformerstasjon skal slåes ut. 80 mann opsagt til 6. januar. De revolusjonære tillitsmenn avslog å gå til festmiddag hos bedriftsledelsen. "De skal få angre at De har optrådt slik!" Den siste rest av aktive revolusjonære arbeidere kastes på gaten.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Mekling ble iverksatt tidlig. 10. juni ble storstreiken avblåst for å få bevegelse i forhandlingene. Resultatet forelå 30. juni, og innebar lønnsnedslag for sjøfolkene på ca. 17 prosent i snitt. De politiske kravene falt bort. Mange streikende fikk ikke jobbene sine tilbake.

Storstreiken i 1921 ble opplevd som et sviende nederlag for LO og for arbeiderbevegelsen generelt. Den var en av grunnene til at LO mistet over 40 prosent av sine medlemmer fra 1921 til 1922.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Agøy, Nils Ivar (1997). Militæretaten og «den indre fiende» fra 1905 til 1940: Hemmelige sikkerhetsstyrker i Norge sett i et skandinavisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Olstad, Finn (2009). LOs historie: Med knyttet neve: Bind 1 1889–1935. Oslo: Pax.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg