plassfratredelse

Plassfratredelse er en plassoppsigelses endelige omfang. I plassfratredelsen angis det hvilke arbeidstakere som tas ut i streik eller lockout.

Varsel om plassfratredelse er i motsetning til plassoppsigelse ikke regulert i arbeidstvistloven, men følger av avtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, se for eksempel Hovedavtalen mellom NHO og LO for perioden 2022–2025 § 3-1 nr. 2. Etter denne avtalen skal varsel om plassfratredelse gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter arbeidstvistloven § 25.

Varsel om utvidelse av konflikten, ved at flere arbeidstakere omfattes av arbeidskamp, skal også gis ved fire dagers frist.

Regulering av plassfratredelse kom inn i Hovedavtalen mellom NHO og LO i 1994, men hadde vært praktisert også før det. I praksis innebærer plassfratredelse at partene i en arbeidskonflikt har fått et bedre verktøy for å kunne legge strategier for hvordan arbeidskampen skal gjennomføres, ved at opptrappingen kan skje ved kortere varsel enn ved en plassoppsigelse. Arbeidstakersiden vil som regel gi en plassoppsigelse som omfatter alle medlemmene innenfor et tariffområde, og følge opp denne med en plassfratredelsen med et mindre omfang. Deretter kan hver av partene trappe opp konflikten gradvis med fire dagers varsel.

Under lærerstreiken i 2022, som gjaldt tariffoppgjøret mellom KS og Utdanningsforbundet, omfattet den første plassfratredelsen 40 lærere. Streiken ble trappet opp med til sammen ni ytterligere plassfratredelser høsten 2022, før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.