Ulovlig streik, («ville streiker»), er streiker som bryter den tariffregulerte eller lovregulerte fredsplikt. I arbeidsforhold som er regulert av tariffavtale, kan ikke tvister mellom partene søkes løst ved bruk av arbeidskamp. Arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 8, nedlegger forbud mot arbeidskamp ved rettstvister og begrensninger på bruk av arbeidskamp i interessetvister. Streiker som gjennomføres i strid med disse bestemmelsene vil være ulovlige, og medfører erstatningsansvar for så vel de streikende som deres organisasjon. Det samme gjelder tariffstridige streiker.

Erstatningsansvaret er i praksis større for tillitsmenn og deltakere i streikekomiteer og liknende. Organisasjonenes ansvar er betinget av at de enten selv er skyld i at streiken ble iverksatt, eller i at den ikke ble brakt til opphør. Siden 1956 er det ikke straffbart å delta i en ulovlig streik.

Fredsplikten i tariffavtaleperioden er ikke absolutt, idet det er adgang til å gå til for eksempel politisk demonstrasjonsstreik. Dette er fastslått flere ganger av Arbeidsretten, første gang i 1920 (ARD 1920 s.1).

En slik streik må være en kortvarig aksjon; i praksis oftest begrenset til én eller noen få arbeidstimer, opptil én dag.

Se også sympatistreik.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.