Ulovlig streik, («ville streiker»), er streiker som bryter den tariffregulerte eller lovregulerte fredsplikt. I arbeidsforhold som er regulert av tariffavtale, kan ikke tvister mellom partene søkes løst ved bruk av arbeidskamp. Arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 8, nedlegger forbud mot arbeidskamp ved rettstvister og begrensninger på bruk av arbeidskamp i interessetvister. Streiker som gjennomføres i strid med disse bestemmelsene vil være ulovlige, og medfører erstatningsansvar for så vel de streikende som deres organisasjon. Det samme gjelder tariffstridige streiker.

Erstatningsansvaret er i praksis større for tillitsmenn og deltakere i streikekomiteer og liknende. Organisasjonenes ansvar er betinget av at de enten selv er skyld i at streiken ble iverksatt, eller i at den ikke ble brakt til opphør. Siden 1956 er det ikke straffbart å delta i en ulovlig streik.

Fredsplikten i tariffavtaleperioden er ikke absolutt, idet det er adgang til å gå til for eksempel politisk demonstrasjonsstreik. Dette er fastslått flere ganger av Arbeidsretten, første gang i 1920 (ARD 1920 s.1).

En slik streik må være en kortvarig aksjon; i praksis oftest begrenset til én eller noen få arbeidstimer, opptil én dag.

Se også sympatistreik.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.