Tariffoppgjør er forhandlinger om revisjon av tariffavtaler. Disse forhandlingene kalles også lønnsoppgjør.

En tariffavtale inngås av to parter: en fagforening/arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiverorganisasjon (eller en arbeidsgiver). Tariffavtalene kan når som helst revideres dersom partene er enige. Det vanlige er imidlertid at de revideres etter en bestemt plan som følger utløpstiden for avtalene.

I Norge gjennomføres vanligvis hovedoppgjør med reforhandling av tariffavtalene hvert partallsår. I oddetallsår gjennomføres gjerne mellomoppgjør om lønnsjusteringer.

Tariffavtalene inngås for en begrenset periode, og kan sies opp senest tre måneder før de utløper, med mindre en annen oppsigelsesfrist er avtalt. Avtaler inngått mellom norske arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner har i hovedsak like utløpstidspunkt slik at disse reforhandles innenfor samme tidsperiode.

I privat sektor er det vanlig at avtalene har to års varighet, og flertallet har utløp 31. mars. I offentlig sektor er det også vanlig med toårige avtaler, men med utløp 30. april. Dette innebærer i all hovedsak at alle landsdekkende avtaler i privat og offentlig sektor vil bli reforhandlet i løpet av samme periode, annet hvert år. Summen av disse forhandlingene omtales gjerne som tariffoppgjør eller hovedoppgjør.

I hovedoppgjørene kan partene stille krav og bli enige om endringer i alle bestemmelsene i overenskomstene. Hovedavtalene har egne bestemmelser om varighet og oppsigelsesfrist, og forhandles ikke i forbindelse med tariffoppgjørene.

Tariffavtalene har normalt bestemmelser (reforhandlingsklausuler) som innebærer at partene i mellomåret, det vil si det året hvor avtalene ikke reforhandles, skal forhandle om lønnsjusteringer. I disse forhandlingene er det normalt ikke mulig å endre avtalens øvrige reguleringer. Disse forhandlingene betegnes som mellomoppgjør.

Partene kan velge mellom ulike forhandlingsstrukturer, og det er i privat sektor i hovedsak to oppgjørsformer, samordnet eller forbundsvist oppgjør. I mellomoppgjørene gjennomføres forhandlingene alltid samordnet.

I offentlig sektor er forhandlingene ofte koordinerte, noe som innebærer at partene i kommunal sektor og statlig sektor forhandler parallelt. Dette gir en mulighet til å koordinere de økonomiske rammene for oppgjørene, og også eventuell innføring eller endring av sosiale ordninger i tariffavtalene. I statlig sektor er det hovedsammenslutningene som forhandler og er part i avtalene. I kommunal sektor koordineres forhandlingene av forhandlingssammenslutninger, mens de enkelte forbundene er part i avtalene.

Partene blir i forkant av hvert oppgjør enige om fremdriften. Det innebærer at de blir enige om når kravene til endringer i tariffavtalene skal overrekkes, når forhandlingene skal begynne og hvordan disse skal organiseres, samt når de skal avslutte forhandlingene dersom de ikke kommer til enighet. I enkelte tilfeller avtaler en også med Riksmekleren når en eventuell datoer for meklingsstart og slutt. Ved et brudd i forhandlingene har det oppstått en interessetvist. I slike tilfeller skal tvisten bringes inn for Riksmekleren som har i oppgave å mekle mellom partene. Samtidig vil arbeidstakersiden normalt sende varsel om plassoppsigelse til arbeidsgiverne. Dette er nødvendig for at de på et senere tidspunkt skal kunne ta ut sine medlemmer i streik. Streik og lockout kan imidlertid ikke iverksettes før Riksmekleren har forsøkt å mekle mellom partene.

Hvordan meklingen skal foregå reguleres av arbeidstvistloven kapittel 3 og tjenestetvistloven kapittel 4. Når riksmekleren har fått melding om at forhandlingene er brutt, vil det bli lagt ned et midlertidig forbud mot arbeidsstans. Det betyr at partene ikke kan bruke streik eller lockout for meklingen er avsluttet. Hver av partene kan kreve meklingen avsluttet når det har gått ti dager etter at dette forbudet ble lagt ned. Meklingen skal så avsluttes senest fire dager etter at kravet om avslutning er satt frem. På det statlige tariffområdet gjelder egne frister, se tjenestetvistloven § 14.

I og med at mange tariffavtaler har likt utløpstidspunkt, kunne en risikert at Riksmekleren måtte håndtere mange meklinger parallelt. Partene blir imidlertid i praksis enige om en køordning hos Riksmekleren. Dette innebærer at det kan gå noe tid fra avtalene formelt er utløpt til en ny avtale er signert. I denne perioden har tariffavtalen ettervirkning, noe som innebærer at den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt da interessetvisten oppsto, skal gjelde frem til meklingen er ferdig.

Tariffoppgjøret er avsluttet når partene i avtalene har blitt enige om en ny avtale, enten dette skjer etter forhandlinger, mekling eller arbeidskonflikt. I Norge er det også vanlig at resultatet av forhandlingene blir sendt ut til uravstemning blant medlemmene før det blir endelig vedtatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.