Walt Disney

Fri. fri

Walt Disney. Denne frimerkeserien ble utgitt 2004 av det amerikanske postverket under navnet “The Art of Disney: Friendship”, og avbilder noen av Disneys mest populære figurer: 1) Langbein, Mikke Mus og Donald Duck. 2) Bambi og Trampe. 3) Løveungen Simba og faren Mufasa. 4) Pinocchio sammen med Timmy Gresshoppe.

USPS. begrenset

Walt Disney, filmprodusent fra USA, uten sammenlikning det største navn i animasjonsfilmens historie og vinner av hele 29 Oscar-priser. Disney sluttet tidlig selv å tegne og regissere; i stedet konsentrerte han seg om produsentrollen. I kraft av denne var han selskapets økonomiske og kunstneriske leder, og fungerte som dets profil utad. I tillegg til tegnefilmene produserte han også dokumentarfilmer, spillefilmer og fjernsynsprogrammer.

Disney gjorde sine første forsøk med tegnefilm i Kansas City rundt 1920. Sammen med Ub Iwerks, hans viktigste samarbeidspartner gjennom mesteparten av karrieren, laget han seks satiriske tegnefilmer under fellestittelen Laugh-O-Grams (1922–23), som de solgte til en lokal kino. Blant samarbeidspartnerne i Kansas City var også Hugh Harman og Rudolf Ising, som senere la grunnlaget for animasjonsfilmavdelingene hos både Warner Brothers og Metro-Goldwyn-Mayer.

Disney og hans stab flyttet til Hollywood i 1923. Sammen med broren Roy, som forble Disneys forretningspartner gjennom hele karrieren, bygde han opp selskapet Walt Disney Productions. Med Iwerks' hjelp laget de filmserien Alice in Cartoonland hvor de kombinerte tegnefilm med en realfilmet Alice i hovedrollen. Figuren Oswald the Rabbit debuterte i 1927, men Disney måtte gi fra seg rettighetene til Charles Mintz. Gjennombruddet kom med Steamboat Willie (1928) med blant andre Mickey Mouse (Mikke Mus), en av de første tegnefilmene med lyd og den første som synkroniserte lyd og bilde på en tilfredsstillende måte. Mikke debuterte tidligere samme år i Plane Crazy.

Parallelt med Mickey-filmene, produserte Disney en serie filmer under fellestittelen Silly Symphonies, innledet med Skeleton Dance (1929). Flowers and Trees (1932) var den første film overhodet i tre-farget Technicolor. Three Little Pigs (Tre små griser, 1933) var et langt skritt i retning av å gi tegnefilmfigurer ulik personlighet, den gjorde også tittelmelodien Who is Afraid of the Big Bad Wolf til en slager. The Old Mill (Den gamle møllen, 1937) innførte multiplankameraet, en oppfinnelse av Iwerks som gjorde det mulig å skape tredimensjonal virkning i det ellers todimensjonale tegnefilmmediet. Med Silly Symphonies vant Disney samtlige tegnefilm-Oscars 1932–39. Han hadde også stor suksess med filmene om Pluto (debut i The Chain Gang, 1930), Goofy (norsk Langbein, debut i Mickey's Revue, 1932), Donald Duck (debut i The Wise Little Hen, 1934) og senere også Chip'n'Dale (norsk Snipp og Snapp, debut i Private Pluto, 1943).

I denne eksperimenterende tiden utviklet Disney-studioet arbeidsrutiner slik de fortsatt praktiseres av tegnefilmstudioer verden over, blant annet med bruk av bildemanus. Filmene ble stadig mer teknisk fullkomne og realistiske i form og innhold. Som perfeksjonist ønsket Disney å utvide tegnefilmformatet til helaftensfilm. Den første i så måte, var Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dvergene) med premiere julen 1937. Den ble fulgt opp av Pinocchio (1940), som av mange regnes som den teknisk beste tegnefilmen som noen gang er laget. Fantasia (1940) var et storslagent eksperiment der Disneytegnerne laget visualiseringer av kjente klassiske musikkstykker. Filmen fikk først i slutten av 1960-årene den oppmerksomheten den fortjente. Med Dumbo (1941) og Bambi (1942) var det slutt på den kreative storhetstiden til Disney, og krigen gjorde at selskapet mistet viktige europeiske markeder. Fantasia ble en økonomisk fiasko, og Disney mistet mange av sine beste medarbeidere under en streik i 1941. Rundt 1000 ansatte hadde arbeidet i studioet under produksjonen av Snow White.

Produksjonen av kortfilmer med Donald, Mikke og andre karakterer fortsatte med drøyt 15 filmer i året til rundt 1955, da den avtok kraftig.  Langfilmproduksjonen i 1940-årene bestod av en rekke sammensatte helaftensprogrammer som på ingen måte har oppnådd samme popularitet som de tidlige klassikerne. Med Cinderella (Askepott, 1950) vendte Disney tilbake til sitt klassiske format, og den ble fulgt opp av en rekke kinosuksesser. The Jungle Book (Jungelboken, 1967) var den siste tegnefilmen som ble produsert mens Disney levde.

Etter krigen tok Disney også opp produksjon av dokumentar- og spillefilmer. Naturfilmserien True-Life Adventures (Eventyr fra virkeligheten) omfattet kortfilmer fra Seal Island (Seløya, 1948) og Beaver Valley (Beverdalen, 1950), samt langfilmene The Living Desert (Den levende ørken, 1953), The Vanishing Prairie (Den store prærien, 1954) og The African Lion (Den afrikanske løven, 1955). Spillefilmproduksjonen begynte med Treasure Island (Skatten på Sjørøverøya, 1950), senere fulgt opp av titler som 20 000 Leagues under the Sea (En verdensomseiling under havet, 1954) og The Absent-Minded Professor (Høyere og høyere, professor, 1961). Mary Poppins (1964), en musikal med tegnede sekvenser med Julie Andrews i hovedrollen, var til da konsernets største spillefilmsuksess.

I Skandinavia er mange av Disney-figurene minst like kjent som tegneseriefigurer som tegnefilmfigurer. Dette skyldes den sterke posisjonen tegneserieheftet Donald Duck & Co har hatt siden det kom ut første gang i Norge i 1948. Med unntak av de aller første avistegneseriene om Mikke Mus fra 1930, var ikke Walt Disney særlig involvert i denne tegneserieproduksjonen. Carl Barks og Al Taliaferro var de viktigste skaperne av henholdsvis de lange seriene som ble publisert i egne tegneseriehefter og de korte Donald-tegneseriene som gikk i avisene.

Disney forstod tidlig hvilke muligheter som lå i fjernsynsmediet, og serien The Mickey Mouse Club, som hadde premiere på ABC i november 1955, var den største satsingen på barne-TV i USA til da. I 1955 åpnet han Disneyland i Anaheim, California, en fornøyelsespark som ble en stor suksess.

Om studioets virksomhet etter Walt Disneys død, se Disney Company.

År Tittel Filmtype
1937 Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dverger) tegnefilm
1940 Pinocchio tegnefilm
1940 Fantasia 8 tegnefilmer; også realfilm
1941 The Reluctant Dragon (Den fredsommelige dragen) 5 tegnefilmer; også realfilm
1941 Dumbo tegnefilm
1942 Bambi tegnefilm
1943 Saludos Amigos 4 tegnefilmer
1943 Victory Through Air Power også realfilm
1945 The Three Caballeros 3 tegnefilmer; også realfilm
1946 Make Mine Music (Spill for meg) 10 tegnefilmer
1946 Song of the South også realfilm
1947 Fun and Fancy Free 2 tegnefilmer; også realfilm
1948 Melody Time 7 tegnefilmer
1949 So Dear to My Heart hovedsakelig realfilm
1949 Ichabod and Mr Toad 2 tegnefilmer
1950 Cinderella (Askepott) tegnefilm
1951 Alice in Wonderland (Alice i eventyrland) tegnefilm
1953 Peter Pan tegnefilm
1955 Lady and the Tramp (Lady og landstrykeren) tegnefilm
1959 Sleeping Beauty (Tornerose) tegnefilm
1961 One Hundred and One Dalmatians (Sjarmør i pels) tegnefilm
1963 The Sword in the Stone (Sverdet i stenen) tegnefilm
1964 Mary Poppins hovedsakelig realfilm
1967 The Jungle Book (Jungelboken) tegnefilm
1970 The Aristocats (Aristokattene) tegnefilm
1971 Bedknobs and Broomsticks (Hokus, pokus, kosteskaft) tegnefilm og realfilm
1973 Robin Hood tegnefilm
1977 The Rescuers (Bernard og Bianca) tegnefilm
1977 Pete's Dragon (Peter og draken Elliott) tegnefilm og realfilm
1981 The Fox and the Hound (To gode venner –Tod og Copper) tegnefilm
1985 The Black Cauldron tegnefilm
1986 The Great Mouse Detective (Mesterdetektiven Basil Mus) tegnefilm
1988 Oliver and Company (Oliver og gjengen) tegnefilm
1988 Who Framed Roger Rabbit? (Hvem lurte Roger Rabbit?) tegnefilm og realfilm
1989 The Little Mermaid (Den lille havfruen) tegnefilm
1990 The Rescuers Down Under (Bernard og Bianca i Australia) tegnefilm
1991 Beauty and the Beast (Skjønnheten og udyret) tegnefilm
1992 Aladdin tegnefilm
1993 The Nightmare Before Christmas (Et førjulsmareritt) dukkefilm
1994 The Lion King (Løvenes konge) tegnefilm
1995 Pocahontas tegnefilm
1995 Toy Story dataanimert film
1998 A Bug's Life (Småkryp) dataanimert film
1999 Toy Story 2 dataanimert film
2001 Monsters, Inc. (Monsterbedriften) dataanimert film
2003 Finding Nemo (Oppdrag Nemo) dataanimert film
2003 Brother Bear (Min bror bjørnen) dataanimert film
2004 Home on the Range (Q-gjengen) dataanimert film
2004 The Incredibles (De Utrolige) dataanimert film
2005 Chicken Little dataanimert film
2006 Cars dataanimert film
2007 Ratatouille dataanimert film
2008 WALL-E dataanimert film og realfilm

Tabellen omfatter kinolanserte langfilmer som inneholder animasjon og som er produsert av eller med medvirkning fra Walt Disney-selskapet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.