Komplementærrytmikk er når to eller flere stemmer i musikk veksler på å være rytmisk aktive, slik at helhetsinntrykket blir en jevn rytmisk bevegelse. Mens én stemme har pause, eller holder lengre toner, fyller en annen stemme ut rytmen. Komplementærrytmikk kan skapes i samspillet mellom stemmer som synges eller blir spilt av ulike musikalske instrumenter. Men slik rytmikk kan også skapes mellom stemmer spilt på polyfone instrumenter som piano og gitar.
Faktaboks
- Også kjent som
-
komplementære rytmer, engelsk: interlocking rhythms
Komplementærrytmikk finnes i en rekke ulike tradisjoner og sjangre. I vestlig klassisk tradisjon brukes komplementærrytmikk blant annet i fuger og annen musikk som inneholder kontrapunkt eller polyfonteknikk.
Komplementære rytmer er også utbredt i indonesisk gamelan-musikk. De er også spesielt utbredt i tradisjonelle afrikanske musikkformer. Blant de mest kjente er de komplekse trommetradisjonene hos folkegruppene wolof, ewe og yoruba. I Latinamerika finnes komplementære rytmer i samba, candombe og en rekke cubanske musikkformer.
Også i populærmusikalske sjangre som funk eller rock er det bruk av stemmer som utfyller hverandre rytmisk. Eksempler på dette er samspillet mellom gitarer, bass og trommer i James Browns «Get up», og vekslingen mellom vokal og gitarriff i AC/DCs «Back In Black».
Kommentarer (3)
skrev Jan Sverre Knudsen
Jeg skjønner ikke denne definisjonen. Har problemer med å forstå "vekselvis like eller tilnærmet like rytmiske figurer". Hva er det som veksler?
svarte Mari Paus
Hei, Jan Sverre! Takk for innspillet. Artikkelen skal oppdateres, forhåpentligvis snarlig. Vennlig hilsen Mari
svarte Odd Torleiv Furnes
Hei, jeg har nå laget ny definisjon på denne.
Hilsen Odd Torleiv
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.