luftperspektiv

Fra Øresund, olje på lerret, 37,6x59,7 cm., malt av Johan Christian Dahl i 1818.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: CC BY 4.0
Fra Skarpsno, olje på treplate, 42,5x53 cm., malt av Frits Thaulow i 1880.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Madonna i grotten (Jomfru Maria, Johannes døperen, Jesus og en engel), olje på treplate, 189,5x120 cm., malt av Leonardo da Vinci periodevis 1491-1499 og 1506-1508.
The National Gallery, London.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Artikkelstart

Luftperspektiv er en teknikk som blir brukt til å skape illusjon av romlig dybde på en plan flate ved å avbilde natur og gjenstander som befinner seg langt unna sløret og i lyse farger som går mot grått og blått.

Luftperspektiv blir benyttet i kunstformene maleri, akvarell, tegning, grafikk, fotokunst og film.

Denne typen perspektiv er særlig aktuelt ved gjengivelse av et natur- eller kulturlandskap som strekker seg ut mot horisonten.

Kjennetegn og alternative betegnelser

Luftperspektiv er et ikke-lineært (ikke linjeformet) perspektiv. Men i et maleri blir luftperspektiv gjerne kombinert med en lineære perspektivtype, for eksempel sentralperspektiv.

Alternative betegnelser til luftperspektiv er fargeperspektiv og skyggeperspektiv. Disse betegnelsene legger vekt på fordeling av skygge og lys, inklusive kontraster, samt på fargenyansenes forhold til gråskalaen. Det vil si hvor rene, lyse eller mørke fargene er.

Værforhold og klima

Luftperspektiv bygger på erfaringsbaserte observasjoner av et fjerntliggende landskap. De partier av et landskap som ligger langt unna, fremtrer med liten dybdeskarphet. På lang avstand oppstår disig luft, som skyldes naturlig forekommende støv og fuktighet (lysbrytning).

Kjennskapet til dette værfenomenet har blitt overført og nyttiggjort i visuell kunst. Men forskjeller i klima mellom land som grenser til Middelhavet og land i Vest- og Nord-Europa, gjør at luftperspektiv blir anvendt og fremstilt på ulike måter. Geografi og tidspunkt på året eller døgnet er avgjørende.

Historikk

Luftperspektiv ble brukt i landskapsmotiver i tidlig romersk veggmaleri i Pompeii i noen tiår etter 80 fvt.

Fra og med 1400-tallet ble luftperspektiv anvendt av flamske malere som Joachim Patinir.

Leonardo da Vinci beskriver og analyser flere former for perspektiv, inklusive luftperspektiv, i Trattato della pittura (notatbøker redigert mellom 1519 og 1542, publisert 1651). Han regnes som opphavsperson til betegnelsen luftperspektiv, på italiensk kalt prospettiva aerea.

Malere som med hensyn til epoke tilhører romantikken, som Caspar David Friedrich og Johan Christian Dahl, brukte luftperspektiv i utstrakt grad. Det samme gjelder Claude Monet, Frits Thaulow og andre malere som tilhører det moderne maleri etter 1850.

Kina

I kinesisk kunst har luftens innvirkning på hvordan man oppfatter fjerne formasjoner i landskapet, vært kjent like lenge som i europeisk kunst.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kemp, Martin (2011). The Science of Art. Optical Themes in Western Art from Brunelleschi to Seurat. New Haven: Yale University Press
  • Kersey, Geoff (2017). Painting Perspective. Depth & Distance in Water Colour. Turnbridge Wells: Search Press
  • Pastrana, Robert (2015). Simplifying Perspective. A Step-By-Step Guide for Visual Artists. New York: Focal Press

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg