Sfumato kommer av italiensk og har betydningen fordampet eller utvisket. Betegnelsen representerer en maleteknikk der skarpe overganger mellom lys og skygge unngås; konturen viskes ut og det skapes diffuse og myke overganger mellom lyse og mørke fargeflater som representerer lys og skygge i et maleri. Metoden er basert på sammenblanding av ulike pigmenter. For å kunne blende flere lag med pigmenter brukes tradisjonelt oljemaling som tørker langsomt og gir mulighet for lang bearbeidingstid. Sfumatoteknikken ble kjent i 1500 tallets italienske renessansemaleri og forbindes i særlig grad med Leonardo da Vinci og hans etterfølgere. De myke, utviskede overgangene som Leonardo brukte til å skape Mona Lisas ansiktstrekk, har resultert i et berømt smil og et uttrykk av mystikk som er vanskelig  å tolke.

I Spania kalles teknikken estilo vaporoso og er særlig kjent gjennom 1600-tallets spanske maler Murillo i hans myke avbildning av religiøse motiver. Sfumatoteknikken finner vi også mesterlig anvendt i blant andre nederlandske Rembrandts mange portretter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.