Sfumato kommer av italiensk og har betydningen fordampet eller utvisket. Betegnelsen representerer en maleteknikk der skarpe overganger mellom lys og skygge unngås; konturen viskes ut og det skapes diffuse og myke overganger mellom lyse og mørke fargeflater som representerer lys og skygge i et maleri. Metoden er basert på sammenblanding av ulike pigmenter. For å kunne blende flere lag med pigmenter brukes tradisjonelt oljemaling som tørker langsomt og gir mulighet for lang bearbeidingstid. Sfumatoteknikken ble kjent i 1500 tallets italienske renessansemaleri og forbindes i særlig grad med Leonardo da Vinci og hans etterfølgere. De myke, utviskede overgangene som Leonardo brukte til å skape Mona Lisas ansiktstrekk, har resultert i et berømt smil og et uttrykk av mystikk som er vanskelig  å tolke.

I Spania kalles teknikken estilo vaporoso og er særlig kjent gjennom 1600-tallets spanske maler Murillo i hans myke avbildning av religiøse motiver. Sfumatoteknikken finner vi også mesterlig anvendt i blant andre nederlandske Rembrandts mange portretter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.