De senere årene har en rekke handlingsplaner blitt vedtatt og offentlige utredninger gjennomført som ledd i å imøtekomme de krav som et sterkere diskrimineringsvern stiller.
Dette arbeidet har blitt fulgt opp av nye lover slik som diskrimineringsloven om etnisitet i 2005, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2008 og felles ekteskapslov som gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile i 2009. Denne erstattet partnerskapsloven fra 1993.
Arbeidsmiljøloven fikk i 1998 nye bestemmelser om forbud mot diskriminering ved ansettelser på grunn av alder og seksuell orientering (§ 13-1).
Ved siden av arbeidet for et sterkt diskrimineringsvern er tiltak rettet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse (se også omskjæring), seksuell trakassering og vold i nære relasjoner blitt viktige temaer i likestillingspolitikken.
Også «eldre» tematikk har blitt utredet på 2000-tallet, hvorav særlig viktig er spørsmålet om likelønn (NOU 2008:6 Kjønn og lønn). I 2010 ble Likestillingsutvalget oppnevnt for å utrede norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Målet var å legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for fremtiden, og utvalget leverte to utredninger: Politikk for likestilling (2012) og Struktur for likestilling (2011).
I 2009 ble det utredet forslag til lov som favnet alle de eksisterende diskrimineringslovene. Til tross for en omfattende politisk prosess og bred enighet på Stortinget om å samle all diskriminerings- og likestillingslovgivning i én lov, slo Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fast at de ikke ville foreslå en slik enhetlig lov. I stedet kom en ny diskrimineringslov om seksuell orientering på plass 1. januar 2014, samtidig som de øvrige diskrimineringslovene fikk en oppdatering.
1. januar 2018 trådte imidlertid en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov i kraft.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.