Permisjon i arbeidsforhold gir den ansatte adgang til å være fraværende for kortere eller lengre tid, med eller uten lønn, samtidig som arbeidsforholdet fortsatt består. Permisjon må ikke forveksles med permittering. Rett til permisjon følger dels av lovregler og tariffavtaler, men kan også følge av praksis i den enkelte bedrift eller bransje, kutyme eller særskilt avtale. Når permisjonstiden er ute, har den ansatte både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet.

I arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 kapittel 12 er rett til permisjon lovfestet i forbindelse med svangerskapskontroll (§ 12-1), svangerskapspermisjon (§ 12-2), omsorgspermisjon (§ 12-3), fødselspermisjon (§ 12-4), foreldrepermisjon (§ 12-5), ammefri (§ 12-8), barns og barnepassers sykdom (§ 12-9), pleie av pårørende (§ 12-10), utdanningspermisjon (§ 12-11), militærtjeneste (§ 12-12) og offentlige verv (§ 12-13). Merkes må også bestemmelsene om delvis permisjon (§ 12-6), varslingsplikt (§ 12-7) og tvisteløsning (§ 12-14).

Gravid arbeidstaker har rett til fri fra arbeidet med lønn dersom svangerskapsundersøkelse ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden (arbeidsmiljøloven § 12-1).

Gravid arbeidstaker har rett til fri fra arbeidet i inntil tolv uker (arbeidsmiljøloven § 12-2).

er permisjon for faren for å bistå moren i forbindelse med fødselen (arbeidsmiljøloven § 12-3). Se omsorgspermisjon.

er permisjon som moren skal ha de første seks uker etter fødselen (arbeidsmiljøloven § 12-4). Se fødselspermisjon.

Foreldrenes rett til permisjon i til sammen tolv måneder, og dessuten hver av foreldrenes rett til ytterligere permisjon i tolv måneder dersom slik permisjon tas umiddelbart etter den første permisjonsperioden.

For arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet kan den andre permisjonsperioden være inntil to år. Adoptivforeldre har tilsvarende rett til foreldrepermisjon, med mindre det er tale om stebarnsadopsjon eller adopsjon av barn over 15 år (arbeidsmiljøloven § 12-5).

Svangerskapspermisjon, fødselspermisjon og foreldrepermisjon kan tas ut som delvis permisjon innenfor en tidsramme på tre år (tidskonto). Slik delvis permisjon skal baseres på avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men arbeidstakerens ønske om hvordan uttaket av delvis permisjon skal gjennomføres, skal oppfylles med mindre dette medfører vesentlige ulemper for virksomheten.

Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller annen representant, og avtalen om delvis permisjon kan endres eller opphøre når særlige grunner gjør det nødvendig (arbeidsmiljøloven § 12-6). Tidligere var bestemmelsene om tidskonto bundet opp til bestemte stillingsbrøker, med nedre grense for permisjonens varighet og med krav om at arbeidstaker måtte arbeide i mer enn halv stilling. Disse bestemmelser er opphevet ved arbeidsmiljøloven av 2005.

Svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon og delvis permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig. Ved fravær ut over to uker må det senest varsles en uke i forveien, og ved fravær ut over tolv uker senest fire uker i forveien. Ved fravær ut over ett år må det varsles senest tolv uker i forveien. Dersom arbeidstaker oversitter fristene, medfører det ikke at arbeidstaker må utsette permisjonen, dersom permisjon er nødvendig på grunn av forhold arbeidstakeren ikke var kjent med da fristen utløp (arbeidsmiljøloven § 12-7). I andre tilfeller av fristoversittelse kan permisjonen kreves forskjøvet.

Kvinne som ammer sitt barn kan kreve fri den tid hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig, eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag (arbeidsmiljøloven § 12-8).

Barns og barnepassers sykdom gir rett til permisjon for arbeidstaker som har omsorg for barn, når barnet er sykt, og når barnet må følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging ved sykdom, og hvis den som har det daglige barnetilsynet er syk eller har permisjon på grunn av et annet barns sykdom med videre.

Permisjonsretten gjelder til og med det kalenderår hvor barnet fyller tolv år. Retten til permisjon gjelder inntil ti dager hvert kalenderår, eller inntil 15 dager dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn. Dessuten gjelder retten til permisjon i alle tilfeller når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden. Har barnet kronisk sykdom, langvarig sykdom eller er barnet funksjonshemmet, har arbeidstaker rett til permisjon i inntil 20 dager hvert kalenderår, til og med det kalenderår barnet fyller 18 år.

Dessuten har arbeidstaker rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. Se også opplæringspenger.

Arbeidstaker har også rett til permisjon om barnet blir innlagt i helseinstitusjon og arbeidstaker oppholder seg ved helseinstitusjonen, og når barnet er utskrevet fra helseinstitusjon og arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, og om barnet har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn har rett til dobbelt antall permisjonsdager (arbeidsmiljøloven § 12-9).

Arbeidstaker har rett til permisjon dersom arbeidstaker pleier nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase. Denne retten til permisjon gjelder i 20 dager for pleie av den enkelte pårørende (arbeidsmiljøloven § 12-10).

Utdanningspermisjon i inntil tre år har arbeidstaker rett til dersom arbeidstakeren har vært i arbeidslivet i minst tre år, og har vært ansatt hos arbeidsgiveren i de siste to år. Det er rett til heltids eller deltids permisjon, forutsatt at det dreier seg om organisert utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå må være yrkesrelatert. Det kan likevel ikke kreves utdanningspermisjon som vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.

Dersom arbeidstakeren har hatt utdanningspermisjon, kan ny utdanningspermisjon ikke kreves før det er gått dobbelt så lang tid som varigheten av den tidligere utdanningspermisjonen. Dessuten må det være gått minst ett år fra den tidligere utdanningspermisjonen tok til. Dette gjelder likevel ikke ved utdanningspermisjon for kurs under én måneds varighet. Arbeidstaker som vil kreve utdanningspermisjon, må gi arbeidsgiver skriftlig varsel med opplysninger om utdanningen. Arbeidsgiver som vil motsette seg at det blir gitt utdanningspermisjon, må skriftlig underrette arbeidstakeren om dette snarest mulig. Tvist om arbeidstakeren har rett til permisjon kan avgjøres av tvisteløsningsnemnda (arbeidsmiljøloven § 12-11).

Militærtjeneste gir arbeidstaker rett til permisjon både ved pliktig og frivillig militærtjeneste, og ved lignende allmenn vernetjeneste. Tilsvarende gjelder ved frivillig tjenestegjøring inntil 24 måneder i styrker organisert av norske myndigheter for å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Arbeidstaker må snarest mulig varsle arbeidsgiver om at det er inngått slik avtale. Vil arbeidstaker fortsette i stillingen etter avsluttet tjenestegjøring, skal arbeidsgiver varsles før tjenesten begynner, og arbeidsgiver plikter ikke å ta arbeidstaker tilbake i stillingen før det er gått én måned etter mottatt varsel om fra hvilken dag arbeidstakeren kan gjenoppta arbeidet (arbeidsmiljøloven § 12-12).

Offentlige verv gir arbeidstaker rett til permisjon i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer (arbeidsmiljøloven § 12-13). Denne retten til permisjon gjelder bare for deltakelse på møter, og gir ikke rett til permisjon for å skjøtte vervet som sådant, for eksempel tid til forberedelser og lignende.

følger ofte av bedriftsinterne ordninger. En ansatt har normalt krav på kort velferdspermisjon (vanligvis én dag) i forbindelse med dødsfall og deltagelse i begravelse innen den nærmeste familie, og for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden.

Likedan får man gjerne velferdspermisjon på grunn av akutte sykdomstilfeller i hjemmet. I forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus vil ektefellen eller samboeren ha krav på velferdspermisjon.

Flytting til ny bolig i forbindelse med skifte av stilling i bedriften, og ved spesiell tilkalling i arbeidstiden i forbindelse med blodgivning gir også ofte rett til velferdspermisjon.

Tvisteløsning når det gjelder retten til permisjon etter reglene i arbeidsmiljøloven avgjøres av tvisteløsningsnemnda (§ 12-14), og tvist kan ikke bringes inn for domstolene før tvisten er avgjort av nemnda (§ 17-2).

I tillegg til permisjon som kan kreves etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, blir det i praksis ofte innvilget permisjon i forbindelse med eksamener, idrettsarrangementer, religiøse arrangementer og så videre. Tariffavtalene fastsetter ofte at tillitsvalgte har rett til permisjon for faglig møtevirksomhet dersom viktige produksjonsmessige hensyn ikke blir skadelidende.

Hvor ikke annet er fastsatt, har den ansatte ikke krav på lønn under permisjon.

Permisjonstiden regnes ofte med i tjenestetiden, blant annet ved beregning av oppsigelsesfrister og lønnsansiennitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. januar 2014 skrev Nassira Essahli Vik

Hei og takk for nyttige opplysninger. Jeg lurer på om jeg har rett til permisjon med lønn for å være med på møte/arrangement i en frivillig organisasjon (hvor jeg er styremedlem). I så fall hvor mye? På forhånd takk for hjelpen.MvhNassira E. Vik

10. januar 2014 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Takk for kommentar. Vi har dessverre ikke noen fagansvarlig for Arbeidsliv per dags dato, og kan ikke svare på konkrete spørsmål. Du kan lese mer om permisjon i arbeidsmiljøloven, kapittel 12: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62#KAPITTEL_12Ellers vil jeg anbefale deg å undersøke i personalhåndbok/regelverk der du er ansatt, eller høre med eventuell fagforening.Lykke til!MvhMarte Ericsson RysteRedaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.