Likelønnsrådet

I 1959 ratifiserte Stortinget Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon nummer 100 om lik lønn for arbeid av lik verdi mellom kvinner og menn. Ratifiseringen innebar et statlig forvaltningsansvar noe som medførte at Likelønnsrådet ble opprettet samme år.

Rådet bestod av av fem faste medlemmer som representerte staten og partene i arbeidslivet. I tillegg hadde Likelønnsrådet en sekretær. Kari Vangsnes fungerte som rådets sekretær i hele dets levetid fra 1959 til 1972, og ble særlig viktig i det offentlige informasjons- og kommunikasjonsarbeidet.

Likelønnsrådet skulle drive opplysningsvirksomhet om kjønn og lønn, samt foreta undersøkelser om lønnsutviklingen for kvinner og menn. I tillegg skulle rådet stimulere kvinners interesse for yrkesutdannelse og jobbe for andre tiltak som kunne styrke kvinners muligheter til å delta i arbeidslivet. Dette gjorde de blant annet ved å spre brosjyren «Er pikenes utdanning og yrkesvalg i utakt med samfunnsutviklingen?» i 1963, 1966 og 1970.

Rådet hadde ikke myndighet til å involvere seg i tariffavtaler. De kunne derfor hverken fremme nye tariffavtaler eller foreslå endringer i allerede gjeldende avtaler. Ved brudd på ILOs likelønnskonvensjon skulle Likelønnsrådet kontakte de aktuelle partene og drøfte hvordan misforholdet kunne avhjelpes.

I 1972 ble Likelønnsrådet avløst av Likestillingsrådet.

• Likestillingsrådet
• Likestillingspolitikk
• Likestilling
• Lønnspolitikk

• Austveg, Victoria H. C. «Verdensmestre på likestilling uten likelønn - En sammenligning av norsk og svensk likelønnspolitikk og -debatt fra 1950 frem til 2002». Masteroppgave. Universitetet i Oslo, 2023.
• Haugland, Mari Svarstad. «Tvetydig likelønn - Om Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 100 i 1959». Masteroppgave. Universitetet i Oslo, 2018.
• Stortingsproposisjon nummer 29 (1959). «Om likelønnsrådet». I Kongeriket Norges 103. ordentlige Stortings forhandlinger. 1959. Annen del, bind A. St.prp.nr. 2-91, St.meld.nr. 1-71. Oslo: 1959.