Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår.

Begrepet er mye brukt i studier av maktrelasjoner, for eksempel for å belyse maktforskjeller innad i eller på tvers av sosiale grupper, som mellom kvinner med etnisk minoritets- og majoritetsbakgrunn.

En kvinne med hijab i Norge kan for eksempel oppleve å bli behandlet annerledes enn etnisk norske kvinner fordi hijaben kan vekke antagelser og fordommer knyttet til kombinasjonen av at hun er kvinne, har en etnisk minoritetsbakgrunn og er muslim. Dette kan igjen påvirke hennes leve- og livsvilkår.

Interseksjonalitet er først og fremst et begrep som benyttes i akademia og i forskning, men det anvendes også i praktisk politikk på likestillings- og antidiskrimineringsfeltet. Da kalles det gjerne flerdimensjonal, multippel eller samvirkende diskriminering eller «kjønn pluss», og handler om forholdet mellom flere potensielt forskjellsskapende kategorier.

Kimberlé Crenshaw, amerikansk rettsprofessor, er opphavskvinnen til ordet interseksjonalitet (1989). Hennes utgangspunkt var svarte kvinners situasjon i USA.

Antidiskrimineringslover og feministisk og antirasistisk politikk tok gjerne utgangspunkt i kun en form for diskriminering eller ett diskrimineringsgrunnlag; kjønn eller rase, mens disse kvinnenes livserfaringer var forankret i en helhet der grunnlagene svart og kvinne virket sammen.

Begrepet interseksjonalitet har siden inspirert feministisk forskning og debatt i flere land, også i Norge. Interseksjonalitet har blitt mye benyttet, særlig innenfor kjønnsforskning på 2000-tallet, blant annet fordi det er et åpent begrep som kan anvendes innenfor ulike feministiske teoriretninger og på ulike måter.

Begrepet interseksjonalitet brukes både om et teoretisk perspektiv, om forskningsmetode og om analytiske tilnærminger i forskning.

Felles for ulike interseksjonelle tilnærminger er at man tar høyde for at det i situasjoner der diskriminering erfares, kan være umulig å skille ulike diskrimineringsgrunnlag fra hverandre.

Sosiale kategorier som kjønn og rase brukes derfor som analytiske verktøy når man studerer samvirkende diskriminering. De kan brukes strategisk når man tar utgangspunkt i eksisterende kategorier og analyserer hvordan disse virker sammen og skaper forskjell i levekår og livsbetingelser.

Men kategorier kan også problematiseres og ses på som forenklinger av virkeligheten som derfor ikke bør benyttes, fordi forskeren på den måten kan bidra til å opprettholde og/eller gjenskape en i utgangspunktet uheldig forskjell.

Norske politiske myndigheter ønsker en interseksjonell eller flerdimensjonal innretning av likestillingspolitikken, og offentlige utredninger av likestillingspolitikken fra 2011 og 2012, som NOU 2011:18 og NOU 2012:15, drøfter sammenhengen mellom kjønn, livsløp, klasse og etnisitet.

I norsk forvaltning er det bare Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som har som mandat å arbeide interseksjonelt i likestillingsspørsmål. De ulike diskrimineringslovene omtaler bare én type diskrimineringsgrunnlag om gangen, men høsten 2015 sendte Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet på høring et forslag til felles lovgivning der det sies eksplisitt at diskriminering på grunn av kombinasjoner av flere grunnlag også er forbudt.

Den norske utviklingen, som har gitt et felles håndhevings- og pådriverapparat på flere diskrimineringsgrunnlag, må ses i sammenheng med en bredere europeisk trend. Dette er en trend i retning av integrering og harmonisering av diskrimineringsvernet og større oppmerksomhet om hvordan diskriminering kan forekomme for flere grunnlag samtidig.

  • Berg, Anne-Jorunn, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad 2010. «Innledning: Interseksjonalitet, flertydighet og metodologiske utfordringer», i Berg, Anne-Jorunn, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad (red.) Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
  • Brah, Avtar og Ann Phoenix 2004. «Ain’t I a Woman? Revisiting Intersectionality», Journal of International Women’s Studies 5(3): 75–86.
  • Collins, Patricia Hill 1998. «It’s all in the family: Intersections of gender, race, and nation», Hypatia 13(3) pp. 62–82.
  • Crenshaw, Kimberlé 1989. «Demarginalizing the Intersection of Race and Sex: A Black Feminist Critique of Antidiscrimination Doctrine, Feminist Theory and Antiracist Politics» in The University of Chicago. Legal Forum 1989, 139–167.
  • Crenshaw, Kimberlé 1991. «Mapping the Margins: Intersectionality, Identity Politics, and Violence Against Women of Color», Stanford Law Review 43(6): 1241–99.
  • Davis, Kathy 2008. «Intersectionality as Buzzword. A Sociology of Science Perspective on What Makes a Feminist Theory Successful», Feminist Theory 9(1): 67–85.
  • de los Reyes, Paulina og Diana Mulinari 2005. Intersektionalitet – Kritiska reflektioner över o(jäm)likhetenslandskap. Malmö: Liber.
  • Krizsan, A., H. Skjeie & J. Squires, red. 2012. Institutionalizing Intersectionality? Comparative Analyses. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
  • McCall, Leslie 2005. «The Complexity of Intersectionality», Signs 30 (3), 1771–1800.
  • NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Oslo: Norges Offentlige Utredninger, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
  • NOU 2011:18 Struktur for likestilling. Oslo: Norges Offentlige Utredninger, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
  • Staunæs, Dorthe 2003. «Where have all the subjects gone? Bringing together the concepts of intersectionality and subjectification», NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 11(2), pp. 101–10.
  • Reisel, Liza 2013. «Mot et flerdimensjonaltlikestillingsapparat», i Bråten, Beret og Cecilie Thun (red.) Krysningspunkter. Likestillingspolitikk i det flerkulturelle Norge. Oslo: Akademika forlag.
  • Verloo, Mieke 2006. «Multiple Inequalities, Intersectionality and the European Union», European Journal of Women's Studies, 13:211–28.
  • Yuval-Davis, Nira 2006. «Intersectionality and Feminist Politics», European Journal of Women's Studies, 13:193–209.
  • Se også temanummer om interseksjonalitet:
  • Kvinder, Køn & Forskning No. 2–3, 2010.
  • Kvinder, Køn & Forskning No. 2–3, 2006.
  • Kvinnovetenskaplig tidskrift, nr. 2–3, 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.