Forrangsbestemmelsen, også kalt bestemmelsen om motstrid, er en betegnelse som brukes om menneskerettslovens § 3.
Forrangsbestemmelsen sier at bestemmelser i konvensjoner som er gjort til del av norsk lov gjennom § 2, går foran annen norsk lov ved motstrid.
De fem menneskerettskonvensjonene (med tilleggsprotokoller) som er gjort til del av norsk lov gjennom menneskerettsloven (§ 2) er:
- Den europeiske menneskerettskonvensjon (1950)
- FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966)
- FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966)
- FNs barnekonvensjon (1989)
- FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (1979).
Gjennom bestemmelsen gis de internasjonale menneskerettighetene en spesiell status i norsk rett, ved at konvensjonsbestemmelsene skal gå foran annen lovgivning dersom det oppstår motstrid mellom de ulike regelsettene. Bestemmelsen er ikke anvendelig for menneskerettigheter i Grunnloven: hvis det oppstår motstrid mellom bestemmelser i Grunnloven og bestemmelser i en av konvensjonene nevnt i menneskerettsloven § 2, er det Grunnloven som gis forrang. Forrangsbestemmelsen gir heller ikke forrang for bestemmelser i menneskerettslige konvensjoner som ikke er nevnt i § 2.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.