landbrukspolitikk

Norges praktiske landbrukspolitikk manifesteres i jordbruksavtalen. Avtalen inngås etter forhandlinger mellom staten og næringsorganisasjonene i landbruket: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

På bildet går bønder i demonstrasjonstog fordi de er misfornøyde med statens tilbud til avtale under jordbruksoppgjøret 2012.

av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Landbrukspolitikk er de områder av et lands næringspolitikk som gjelder landbruksnæringene: jordbruk, hagebruk og skogbruk. Landbrukspolitikken legger de økonomiske, fordelingspolitiske og sosiale rammene for disse næringene.

Målsettingene med dagens norske landbrukspolitikk er å sikre matforsyningen, bevare kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet og sikre at det er et bærekraftig landbruk over hele landet. Historisk har landbrukspolitikken i Norge bidratt til utjevning mellom distrikter, ulike produksjoner og mellom små og store gårdsbruk.

Internasjonalt

Alle stater som har egen matproduksjon har ulike former for reguleringer av landbruksproduksjonen. I internasjonal landbrukspolitikk skiller en mellom ulike grader av regulering, slik som for eksempel EUs felles landbrukspolitikk, CAP (Common Agricultural Policy). CAP var det første området der det opprinnelige europeiske fellesmarkedet (EEC) fikk en felles politikk og hadde til hensikt å sikre bønder i medlemslandene like konkurransevilkår. Siden har det kommet flere målsettinger i tillegg som ligner på noen av de norske målene med landbrukspolitikken (den såkalte andre pilaren i CAP). CAP setter snevre grenser for medlemslandenes muligheter til å drive sin egen landbrukspolitikk.

Noen stater, som Canada og USA, praktiserer en utstrakt regulering av sitt landbruk. Andre stater, som New Zealand og Australia, har langt på veg deregulert sin landbrukspolitikk.

Jordbruksavtalen

I Norge legges de overordnede landbrukspolitiske retningslinjene etter vedtak i Stortinget på grunnlag av meldinger fra regjeringen omtrent hvert tiende år. Den løpende tilpasningen og dimensjoneringen av de landbrukspolitiske virkemidlene skjer gjennom jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i landbruket: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dersom disse forhandlingene fører fram, blir den endelige jordbruksavtalen vedtatt av Stortinget. Fører forhandlingene ikke fram, fastsettes rammene av Stortinget. Denne formen for forhandlinger mellom landbruket og regjeringen er et særnorsk fenomen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg