Landbruks- og matdepartementet (LMD) har hovedansvaret for mat- og landbrukspolitikken i Norge. Øverste leder er landbruks- og matministeren.

Bård Hoksrud er landbruks- og matminister i 2018.

Bård Hoksrud Stortinget. Gjengitt med tillatelse

Landbrukspolitikk er de områder av et lands næringspolitikk som gjelder landbruksnæringene: jordbruk, hagebruk og skogbruk. Landbrukspolitikken legger de økonomiske, fordelingspolitiske og sosiale rammene for disse næringene.

Målsettingene med dagens norske landbrukspolitikk er å sikre matforsyningen, bevare kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet og sikre at det er et bærekraftig landbruk over hele landet. Historisk har landbrukspolitikken i Norge bidratt til utjevning mellom distrikter, ulike produksjoner og mellom små og store gårdsbruk.

Alle stater som har egen matproduksjon har ulike former for reguleringer av landbruksproduksjonen. I internasjonal landbrukspolitikk skiller en mellom ulike grader av regulering, slik som for eksempel EUs felles landbrukspolitikk, CAP (Common Agricultural Policy). CAP var det første området der det opprinnelige europeiske fellesmarkedet (EEC) fikk en felles politikk og hadde til hensikt å sikre bønder i medlemslandene like konkurransevilkår. Siden har det kommet flere målsettinger i tillegg som ligner på noen av de norske målene med landbrukspolitikken (den såkalte andre pilaren i CAP). CAP setter snevre grenser for medlemslandenes muligheter til å drive sin egen landbrukspolitikk.

Noen stater, som Canada og USA, praktiserer en utstrakt regulering av sitt landbruk. Andre stater, som New Zealand og Australia, har langt på veg deregulert sin landbrukspolitikk.

I Norge legges de overordnede landbrukspolitiske retningslinjene etter vedtak i Stortinget på grunnlag av meldinger fra regjeringen omtrent hvert tiende år. Den løpende tilpasningen og dimensjoneringen av de landbrukspolitiske virkemidlene skjer gjennom jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i landbruket: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dersom disse forhandlingene fører fram, blir den endelige jordbruksavtalen vedtatt av Stortinget. Fører forhandlingene ikke fram, fastsettes rammene av Stortinget. Denne formen for forhandlinger mellom landbruket og regjeringen er et særnorsk fenomen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.