Av /NTB. Begrenset gjenbruk

jordbruksoppgjør

Demonstrasjonstog

Jordbruksoppgjøret setter de økonomiske rammene for jordbruket og alle bønder i Norge. Avtalen er et resultat av forhandlinger mellom staten og bøndenes organisasjoner, som forhandler på vegne av alle bønder. I forbindelse med forhandlingene pleier bøndenes organisasjoner å arrangere markeringer for å vise fram sine kampsaker og viktigheten av jordbruket i Norge.

Jordbruket sysselsatte 45 000 årsverk i 2016.

Demonstrasjonstog
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jordbruksavtalen forhandles fram i jordbruksoppgjøret og er en næringsavtale mellom staten og bøndene i Norge. Avtalen er et resultat av forhandlinger mellom staten og bøndenes organisasjoner, som forhandler på vegne av alle bønder. Jordbruksavtalen spesifiserer målpriser, økonomiske overføringer og andre tiltak som skal sikre bøndene inntekt. Som motytelse skal bøndene nå de målene Stortinget fastsetter for norsk jordbruk.

Faktaboks

Også kjent som

Landbruksoppgjøret

Jordbruksavtalen løper i ett år fra og med 1. juli. Avtalen er et resultat av det årlige jordbruksoppgjøret, som er forhandlet fram mellom staten og to organisasjoner i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. Organisasjonene skal opptre i fellesskap. Forhandlingene føres på grunnlag av hovedavtalen for jordbruket (NOU 1988:10), som ble inngått i 1950 og sist revidert i 1992.

I jordbruksavtalen presiseres det at bonden er en selvstendig næringsdrivende. Jordbruket sysselsatte 42 000 årsverk i 2021.

Jordbruksavtalen inngås over tolv måneder for perioden 1. juli i forhandlingsåret fram til 30. juni påfølgende år.

  • April: Budsjettnemnda legger fram grunnlagsmateriale.
  • Slutten av april: Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag fremmer sine krav til staten.
  • Begynnelsen av mai: Staten kommer med et tilbud.
  • Midten av mai: Partene blir enige eller statens tilbud sendes Stortinget.
  • Midten av juni: Jordbruksoppgjøret behandles i Stortinget.

Jordbruksoppgjøret, eller selve forhandlingene som skal føre fram til ny jordbruksavtale, starter i slutten av april og blir avsluttet midt i mai med en framforhandlet avtale med én eller begge av bøndenes avtaleparter. I motsatt fall blir det brudd og saken går til Stortinget som ensidig fastsetter neste års jordbruksavtale på grunnlag av regjeringens forslag.

Landbrukspolitiske mål

Formålet med avtalen er å sikre at norsk jordbruk når de målene Stortinget fastsetter. Målene vedtas på bakgrunn av regjeringens meldinger til Stortinget og årlige innstillinger fra næringskomiteen.

Den siste stortingsmeldingen om landbrukspolitikken, Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon ble lagt fram av Regjeringen Solberg i desember 2016 og fikk støtte av flertallet i Stortinget i april 2017 (Meld. St. 11 2016–2017).

Bakgrunn for forhandlingene

Budsjettnemnda for jordbruket legger hvert år frem grunnlagsmateriale i forkant av oppgjøret. Nemnda er et fagorgan oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (LMD).

De leverer følgende grunnlag:

  • Totalkalkylen for jordbruket, som består av forrige års regnskap og budsjett for kommende år, omfatter oppdaterte tall for produksjoner og økonomi.
  • En bred resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i forrige periode.
  • Beregninger basert på rundt 1000 norske referansebruk.
  • Andre utredninger etter behov.

For å se hvilke økonomiske konsekvenser landbruksoppgjøret vil få for ulike typer jordbruk, beregner Budsjettnemnda vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på 28 referansebruk. Egenkapital er verdien av gård og grunn, bygninger, maskiner og husdyr, fratrukket gjeld. Beregnet årsverkinntekt varierte i 2021 mellom 154 900 kroner på bruk med 327 dekar korn på Østlandet til 389 900 for bruk med 31 melkekyr, hele landet.

Økonomisk ramme

16. august 1974 ledet statssekretær Oluf Fuglerud (i midten) en pressekonferanse om jordbruksavtalen. Til høyre forbruker- og administrasjonsminister Odd Sagør, og til venstre landbruksminister Thorstein Treholt.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jordbruksavtalens ramme består av endringer i den direkte budsjettstøtten fra foregående år, og endringer i målprisene som bonden skal ha ved salg av enkelte jordbruksråvarer. Størrelsen på den økonomiske ramma bygger på anslag for inntektsutviklingen i jordbruket inn i avtaleåret, eventuelt «etterslep» i inntektsutviklinga sammenlignet med andre bransjer og eventuelt behov for nivåheving i enkelte produksjoner og distrikter.

Avtalen som ble inngått våren 2022 var rekordstor på grunn av økte kostnader til drivstoff, gjødsel og fôr samt til oppstart på opptrappingen av inntektene som var bebudet i Hurdalsplattformen til Regjeringen Støre. Noe av bakgrunnen for økningen var det såkalte bondeopprøret, som ble startet i sosiale medier av fem bønder våren 2021, med krav om tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Rammen for avtalen for 2022–2023 innebærer en økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner, sammenlignet med 2022.

Partene forhandler om hvordan den økonomiske ramma fordeles mellom statlige overføringer, avtalte målpriser, og verdien av jordbruksfradraget i næringsinntekt.

Statlige overføringer

Overføringene til bøndene på statsbudsjettet for 2022 (statsbudsjettets kapittel 1150) er anslått til 18 452 millioner kroner. Dette fordeles på ulike tiltak:

  • 4033 millioner i pristilskudd på produkter, som kommer i tillegg til markedsinntektene ved salg av landbruksprodukter. Med andre ord betaler forbrukerne noe av råvareprisen på norske jordbruksvarer via kjøp i butikk, resten betales via skatteseddelen.
  • 10 637 millioner i direkte utbetalte tilskudd til alle bønder med dyr og/eller jordbruksareal i drift, fordelt etter dyretall eller areal, herunder tilskudd til økologisk landbruk. Det må søkes om driftstilskudd fra gårder som er i drift hvert år, med kontrollerbare tall for dyr og areal. Det er summerte tall fra disse søknadene som danner grunnlaget for statistikken over bruk i drift.

Resten går til velferdsordninger og utviklingstiltak. De viktigste velferdsordningene er tilskudd til avløser ved ferie og fritid og avløsning ved sykdom og svangerskap. De viktigste utviklingstiltakene er tilskudd til driftsbygninger ved bruksutbygging og tilskudd til rådgivning og forskning.

Målpriser

I 2022 er det en avtale med staten om pris, en målpriser til produsent på melk, poteter, frukt, grønnsaker og korn. I motsetning til vanlige markedspriser, søkes målpriser oppnådd ved at landbrukssamvirkene prøver å balansere tilbudet av råvarer fra landbruket med innenlands etterspørsel. Dersom det på grunn av overproduksjon ikke er mulig å oppnå avtalt målpris for et produkt eller en produktgruppe, ligger den økonomiske risikoen hos hver enkelt bonde og det er ingen garanterte minstepriser.

For andre produkter som kjøtt av sau og lam, svinekjøtt, storfekjøtt og egg, er det en planlagt engrospris som fastsettes av markedsregulator Nortura, basert på forventet tilbud og etterspørsel. Den fastsatte engrosprisen er bindende for en halvårsperiode. For kylling fastsettes prisene av industrien, der de aller fleste bøndene har avtale om levering til en av de tre store aktørene.

Siden 1983 har ansvaret for å balansere tilbud og etterspørsel i råvaremarkedet vært delegert til de markedsregulerende samvirkene: Tine, Nortura og Felleskjøpet. Samvirkene kan iverksette markedsregulerende tiltak for å unngå overproduksjon. Slike tiltak kan være reduksjon i produksjonskvoter, lagerhold, innfrysing eller at man utsetter avl av flere dyr. Når markedsutsiktene er dårlige, kan for eksempel grisebøndene vente med å skaffe seg smågriser til prisene bedrer seg. Slike beslutninger tas av flere aktører, måneder og år i forveien, noe som gjør at det er krevende å balansere markedene for biologiske produksjoner. Det tar for eksempel over tre år fra en ku blir inseminert med oksesæd til en eventuell kvigekalv kan få egen kalv og begynne å melke. Omsetningsrådet står sentralt i dette arbeidet. Det er et partssammensatt organ med hjemmel i egen lov, Landbruksdirektoratet er sekretariat.

Jordbruksfradraget

Jordbruksfradraget fastsettes i jordbruksforhandlingene og er en skattelette til landbruket, i form av et fast, årlig beløp til fradrag i bondens netto næringsinntekt. Næringsinntekt finner man etter at utgifter til innkjøpt fôr, kunstgjødsel, drift og vedlikehold av bygninger og utstyr er trukket fra.

Forhandling

Bondeprotest med traktor, Karl Johans gate
Traktorer fra hele landet på Karl Johan under demonstrasjoner mot jordbruksoppgjøret i 2021.
Bondeprotest med traktor, Karl Johans gate
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Som innledning til jordbruksforhandlingene, som foregår i april–mai, fremmer de to jordbruksorganisasjonene sine felles krav til staten, fordelt på priser og overføringer. Deretter kommer staten i begynnelsen av mai med sitt tilbud. Deretter vurderer jordbruksorganisasjonen om det er grunnlag for forhandlinger, noe det vanligvis er. Etter noen dagers innledende drøftinger der man blir enige om tolkningen av krav og tilbud, vurderer jordbrukets parter om det er grunnlag for reelle forhandlinger der partene kan jenke seg. På dette tidspunkt kan én eller begge jordbrukets organisasjoner forhandle videre. På et tidspunkt, vanligvis før 17. mai, tar partene på jordbrukssida stilling til om de vil inngå en avtale med staten på det grunnlaget som foreligger.

Dersom forhandlingene ikke fører til enighet med noen av partene, fremmer regjeringen et forslag for Stortinget. Dette forslaget er normalt basert på det siste reviderte tilbudet fra staten, og forslaget skal omfatte et totalt jordbruksoppgjør. Stortinget behandler jordbruksoppgjørene ved slutten av vårsesjonen i juni.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Landbrukspolitikk

Reidar Almås
Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet