omsetningsloven

Omsetningsloven er en lov fra 1936 som har til formål gjennom samvirke å fremme omsetningen av visse jordbruksvarer. I 2020 omfatter loven kjøtt av storfe, sau og lam, reinsdyr og svin; korn og oljefrø; melk, smør, ost, egg, reinsdyrskinn, hagebruks- og gartneriprodukter.

Faktaboks

også kjent som:

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 10. juli 1936

Loven hjemler adgang til å legge en avgift på omsetningen av disse varene. Avgift skal svares av alt salg fra produsent, uavhengig av omsetningskanal. Innkomne avgiftsmidler kontoføres særskilt for hvert produkt og kan bare anvendes til tiltak for vedkommende produktgruppe. Tiltakene kan være eksport, billigsalg, frysing og lagerhold eller industriell bearbeiding. Kostnadene forbundet med det blir dekket over Omsetningsrådets fond etter søknad. Omsetningsrådet er et offentlig organ med frittstående stilling.

Pris- og markedsregulerende tiltak blir også fastsatt i jordbruksavtalen og reindriftsavtalen, og en del midler blir tilført som statsbevilgning. Slike bestemmelser og bevilgninger supplerer lovens tiltak, men gjelder bare for vedkommende avtaleperiode. Penger fra Omsetningsrådets fond benyttes også til tiltak for å fremme økt salg eller kvalitet, opplysningskontorene for faglig og produksjonstilpassende veiledning overfor produsentene, med mer. Tiltakene fremmes gjennom vedkommende samvirkeorganisasjon.

Landbruket har i dag flertall i Omsetningsrådet, som henger sammen med at jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Overproduksjon krever tiltak som blir finansiert gjennom omsetningsavgift innkrevd av Omsetningsrådet fra bonden. Omsetningsrådet har 11 medlemmer som representerer staten, bondeorganisasjonene, samvirkebedriftene og den resterende næringsmiddelindustrien og arbeidstakerne i matindustrien. Landbruksdirektoratet er sekretariat for Omsetningsrådet.

Markedsreguleringen er gjennomgått i St.meld. nr. 19 (1999-2000), «Om norsk landbruk og matproduksjon» og i Meld. St. 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken, der det bekreftes at systemet fra 1936 videreføres slik at landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres.

I Meld. St. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling – en fremtidsrettet landbruksproduksjon» innførte regjeringen Solberg begrepet markedsbalansering som brukes ensbetydende med markedsregulering.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg