Bygdeutvikling er å ta vare på og utvikle naturgitte, sosiale og kulturelle og menneskelige ressurser i bygdesamfunnet med sikte på næringsvirksomhet, produksjon av fellesgoder og videreføring av et godt sosialt miljø.

Ordet brukes gjerne om politiske endringsprosesser som igangsettes når redusert behov for arbeidskraft i landbruket øker behovet for å supplere med andre muligheter for inntekt og sysselsetting. Nye varige arbeidsplasser, spesielt for kvinner, ungdom og folk med høyere utdanning er et uttrykt politisk mål. Derfor er definisjonene av hva som kan betegnes som bygdeutvikling, svært vid. Noen hovedtyper omfatter modernisering av driftsapparatet i jordbruket, lokalmat, bygdeturisme, håndverk og kunsthåndverk.

Bygdeutviklingsfondet

Et eget fond, bygdeutviklingsfondet (BU-fondet), ble etablert som en prøveordning for noen fylker i 1990 med sikte på å utvikle tilleggsnæringer. Det ble gjort gjeldende for hele landet i 1994. Det gis etableringstilskudd, lån, og tilskudd til markedsundersøkelser og lignende, men ikke driftsstøtte. Det kan gis tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter inntil 35 prosent av godkjent kostnadsoverslag. Øvre grense for tilskudd er to millioner per prosjekt. Pengene bevilges over jordbruksavtalen.

BU-midlene forvaltes av et eget styre og sekretariat hos Innovasjon Norge. Tildelingsmyndigheten er desentralisert til fylkesnivå med fylkesmannens landbruksavdeling og fylkenes næringsutvalg som ansvarlige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg