klimaendringer
Figuren viser Jordens temperatur (mørkerødt) og et mål på CO2-mengden øverst (grønn) sammen med flere indikatorer på solaktiviteten nederst: Galaktisk kosmisk stråling (grått; «GCR»), solflekker (rødt), og Solens totale utstråling (blå; «TSI»). Her vises kosmisk stråling snudd opp ned siden den er antikorrelert med solaktiviteten. Kilde: Benestad (2015).
Temperaturavvik

Temperaturavvik sammenlignet med gjennomsnittet for breddegraden. Norskehavet er opptil 10 °C varmere enn gjennomsnittet for 65° N, mens Grønland er rundt 15 °C kaldere på grunn av isens høyde. De relativt høye temperaturene i våre områder sammenlignet med samme breddegrad viser hvilken betydning varmetransporten i Nord-Atlanteren og fremherskende vinder har for vårt lokale klima. En endring av havstrømmene vil ha påvirkning på både varmetransporten i havet og atmosfæresirkulasjonen. Beregningene er basert på datasettet ERA5 (tidligere ERA-Interim).

Global middeltemperatur
Global middeltemperatur basert på termometermålinger. Kilde: HadCRUT5.
Global middeltemperatur
Lisens: CC BY SA 3.0
Styrtregn, Trondheim (August 2023)
Økt frekvensen og intensitet av styrtregn i Norge, er blant konsekvensene av varmere og våtere vær i deler av Norge. Dette medfører økende erosjonsproblemer på grusveier, og til flomskader i og langs vassdrag når styrtregnet fører til flomvannføring i bekker og elvene.
Styrtregn, Trondheim (August 2023)
Lisens: CC BY SA 3.0

Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Det kan være endring i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør, vannføring (flom) eller vind. Det kan også være endringer i hvor ofte og intenst ekstremvær inntreffer.

Siden 1750, da måling av temperaturer med termometer begynte, har det forekommet global oppvarming på omkring 1,2 °C ifølge den sjette klimarapporten til FNs klimapanel fra 2021. Mesteparten av økningen har funnet sted etter 1950 på grunn av økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren, og er knyttet til menneskelig aktivitet.

Klimaet har alltid variert: to sammenliknede år, tiår eller hundreår er aldri helt like i for eksempel gjennomsnittlige årstemperatur eller nedbørsmengde på et sted. Variasjon i klimaet skjer på svært forskjellige tidsskalaer, fra sesonger og opp til millioner av år. Klimaet kan endre seg både globalt og på et mer regionalt eller lokalt plan.

Observerte endringer i nyere tid

Temperatur

Global middeltemperatur

Beregninger av den årlige globale middeltemperaturen sammenlignet med en «reanalyse» basert på måledata (sort). Vi ser en historisk global oppvarming som også blir godt reprodusert av de globale klimamodellene. Den sorte kurven baserer seg på værvarslingsmodeller og alle tilgjengelige målinger fra bakken og satellitter, og går bare tilbake til 1948, men varierer i stor grad likt med analyser basert bare på termometermålinger. De tynne kurvene er fra to ulike sett med beregninger fra (a) den nyeste generasjonen av globale klimamodeller (CMIP5) og utslipp-scenariet RCP4.5; (b) en eldre generasjon globale klimamodeller (CMIP3) og utslipp-scenariet SRES A1b.

Global middeltemperatur
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Siden 1750, da temperaturmålinger med instrumenter begynte, viser observasjonene at den globale middeltemperaturen ved jordoverflaten har økt med omkring 1,2 °C. Mesteparten av dette har funnet sted etter 1950, høyst sannsynlig på grunn av økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren, knyttet til menneskelig aktivitet.

For å beregne en trend i den globale middeltemperaturen, er det viktig at det brukes værstasjoner der det ikke har skjedd store forandringer i omgivelsene siden stasjonene ble opprettet. Værstasjoner i byer brukes ikke, fordi disse gjerne vil ha høyere temperaturer enn områdene rundt. Denne effekten skyldes både at mørke overflater, som for eksempel asfalt, absorberer mer solstråling enn landområdene utenfor byen, og også at overskuddsvarme fra husoppvarming og biler bidrar til høyere temperatur. Den største delen av Jordens overflate er imidlertid hav, og havtemperaturen er basert på en analyse av en rekke målinger utført fra skip, bøyer, og satellitter. Endringen i havtemperaturen kan verifiseres mot det globale havnivået, siden varmere vann utvider seg og trenger mer plass. Men også endring i snødekke og isutbredelse på land gir en uavhengig bekreftelse på at temperaturen har steget.

For alle de ledende byråene som beregner global middeltemperatur på bakgrunn av bakkeobservasjoner, er 2016, 2020 og 2023 de varmeste årene i en serie som går tilbake til midten/slutten av 1800-tallet.

Satellittmålinger av temperaturen i den midtre del av troposfæren går tilbake til 1979. Her er 1998 og 2016 de varmeste årene. Disse estimatene er ikke direkte målinger av temperaturen, men beregninger basert på satellittens måling av lys som luftmolekylene avgir ved ulike temperaturer.

Både bakke- og satellittmålinger må homogeniseres, det vil si justeres for forhold som kan ha påvirket den målte temperaturen. For eksempel var ikke termometre i gamle dager nødvendigvis plassert i et skjermet bur slik kravet er i dag. Disse målingene kan dermed ha vist for høy temperatur på grunn av stråling fra omgivelsene, og må av den grunn justeres ned. Satellittdataene må gjennomgå en liknende prosess, fordi det opp gjennom årene har vært mange forskjellige satellitter i drift med forskjellige typer instrumenter, og fordi satellittenes høyde over tid har falt, og endret tidspunktet på døgnet når målingen tas ved et bestemt sted på Jorden.

Oppvarmingen er ikke jevnt fordelt, og noen områder er blitt kaldere, for eksempel et avgrenset område i Nord-Atlanterhavet sør for Grønland. Over land har nattetemperaturer økt mer enn dagtemperaturer, og oppvarmingen har vært sterkest over kontinentene på midlere breddegrader om vinteren og våren.

Nedbør

Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft. Derfor er potensialet for mer nedbør til stede når temperaturen stiger. Observasjonene viser at hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder, i takt med oppvarmingen og observert økning av vanndamp i atmosfæren. Mengden nedbør som faller på Jorden globalt har også økt over tid i takt med økt fordampning.

Havnivået

Den globale stigningen i havnivået fra 1901 til 2018 er estimert til 20 centimeter i følge den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel, og havnivåstigningen har akselerert og over hele 1900-tallet har stigningen vært raskere enn for noen annet århundre siden siste istid.

Globalt havnivå steg gjennomsnittlig med 1,8 millimeter per år fra 1961 til 2003. Siden 1993 har stigningen vært raskere med mellom 2,8 og 3,6 millimeter per år, og estimatet i den sjette klimarapporten til FNs klimapanel fra 2021 angir et oppdatert estimat på 3,7 millimeter per år. Redusert isdekke på Grønland og i Antarktis har bidratt til havstigning fra 1993 til i dag. Økt transporthastighet i brearmer på Grønland og i Antarktis bidrar til reduksjon av ismassene i det indre av isbreene, og til at nettovolumet av disse isbreene minker.

Havnivået stiger både på grunn av smelting av innlandsis, men også fordi vannet utvider seg ved høyere temperatur. Siden 2003 har smelting av innlandsis stått for cirka 80 prosent av økningen i havnivået.

Økningen i globalt havnivå for året 2100, sammenlignet med perioden 1995–2014, er ifølge FNs sjette klimarapport estimert til:

Utslippscenario Gjennomsnitt Estimert usikkerhet
Lavt (SSP1-19) 42 cm 28–55 cm
Moderat (SSP2-4.5) 60 cm 44–76 cm
Høyt (SSP5-8.5) 82 cm 63–101 cm

Disse estimatene er basert på mange simuleringer med globale klimamodeller, og tallene kan bli enda høyere hvis store ismasser på Antarktis og Grønland kollapser og ender i havet. Havnivåstigningen forventes også å øke mer etter 2100. Det kan være snakk om to meter i 2100 og fem meter i 2150.

I Skandinavia er det fortsatt landheving etter siste istid. Denne er mange steder så stor at flere målestasjoner, blant annet Oslo, har hatt et synkende havnivå de siste 50 til 100 årene.

Isbreer og landis

Endringene i masse og volum til de fleste av verdens isbreer viser at disse smelter. På 1990-tallet var det en del kystnære breer i Norge som vokste på grunn av økt vinternedbør. Fra 2000 har det vært et markert skifte for breene i Norge, og en rask tilbakesmelting har blitt observert ved mange breer. De fleste breene er nå mindre enn de har vært på flere hundre år. Ismassene på Grønland smelter også, men i Antarktis har man ulike indikasjoner som peker i ulike retninger. Ismassen er følsom overfor både temperatur rundt frysepunktet og nedbør i form av snø.

Sjøis

Satellittdata viser at sjøisen i Arktis har minket med cirka 40 prosent for september måned fra fra den tidligste 10-årsperioden med satellittobservasjoner, 1979–1988, til den siste 10-årsperioden med data, 2010–2019. Reduksjonen om sommeren er større, med omkring elleve prosent per tiår. Rundt Antarktis har sjøisen økt med 1,5 prosent per tiår. Det er imidlertid regionale forskjeller, med økning på tre prosent i Rosshavet, og nedgang på tre prosent i Vest-Antarktis.

Økt nedbør har gitt mindre saltholdig vann som lettere fryser. Dessuten styres isutbredelsen av vind og strøm, som de siste årene har vært slik at de har begunstiget isdannelsen. Forskjellen i geografiske forutsetninger kan forklare de ulike trendene vi ser i nord og sør: Arktis er et hav omringet av land og reduksjonen i sjøis har vært mest dramatisk om sommeren. Om lag 50 prosent av sjøisen her forsvinner i løpet av smeltesesongen. Antarktis er derimot et kontinent omgitt av hav og økningen i sjøis har skjedd om vinteren når det likevel er kaldt og mørkt rund Antarktis. Her smelter cirka 80 prosent av sjøisen hvert år fra vinter til sommer.

Konsekvenser av klimaendringene

Det er stor usikkerhet om de lokale konsekvensene av klimaendringene. En global oppvarming vil trolig føre til at økosystemene forflytter seg mot polene og mot høyere strøk. Enkelte skogtyper, slik vi kjenner dem i dag, vil kunne forsvinne, mens nye sammensetninger av arter og nye økosystemer vil kunne etableres. De største endringer i vegetasjonstyper vil kunne forventes på høye breddegrader.

Temperaturøkningen ventes ikke å være jevnt fordelt over jordkloden, men å være størst over landområdene og på høyere breddegrader. En slik ujevn fordeling vil kunne endre de store sirkulasjonssystemene i atmosfæren. Dette vil igjen få konsekvenser for fordelingen av nedbør. Sirkulasjonsmønstrene i havene vil også kunne bli påvirket.

Forandringer i klimaet vil samtidig endre livsbetingelsene for planter og dyr. Beregninger tyder på at disse endringene vil skje så raskt at mange organismer ikke vil klare å omstille seg raskt nok til de nye betingelsene, og vi vil derfor kunne få store tap av biologisk mangfold.

Produksjonsnivået i jordbruk og skogbruk vil endres som følge av endringer i temperatur og nedbørforhold, men det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil arte seg.

Havnivåstigning

Ved en global oppvarming vil havnivået fortsette å stige som følge av havets termiske utvidelse, samt smelting av innlandsis. Beregninger tilsier at stigningen fra dagens nivå og frem til år 2100 vil være mellom 28 og 101 centimeter, avhengig av ulike utslippsscenarier. Uforutsette endringer i dagens isbreer på Grønland og Antarktis kan imidlertid endre dette bildet i stor grad. Men havet vil fortsette å stige lenge etter 2100, og man er nødt til å ta høyde for enda større stigning i fjernere fremtid.

For lavereliggende deler av verden vil havnivåstigningen kunne få store konsekvenser. Bangladesh er allerede i dag jevnlig utsatt for oversvømmelser. Enkelte lave øyer og øygrupper står i fare for å forsvinne, selv om noen korallrevøyer i Stillehavet har vist vekst de siste årene. Dette skyldes at vind og bølger bryter løs deler av korallene og fører dem inn over land. Flere av øyene opplever dermed at fasongen gradvis endres.

Lavtliggende jordbruksland står i fare for å bli liggende brakk på grunn av saltvannsinntrengning.

Landhevingen i Skandinavia etter siste istid ventes enkelte steder å dominere over havnivåstigningen helt fram til midten av dette århundret.

I dag bor det cirka 46 millioner mennesker i flomutsatte områder. En havnivåstigning på 0,5 meter vil innebære at anslagsvis 92 millioner mennesker kommer i risikosonen. Tap av landareal kan bli betydelig for utsatte kyst- og øystater som Nederland, Bangladesh og Maldivene.

Til sammenligning er det beregnet at dersom all polis og alle breer på Jorden en gang skulle smelte helt bort, ville havnivået på Jorden stige med 80–90 meter.

Biologisk mangfold

Utbredelsen av arter og naturtyper endrer seg som følge av at habitatforhold styres av klima og andre abiotiske faktorer. En endring av det biologiske mangfoldet er derfor også en mulig konsekvens, der også nye invasive arter kan etablere seg i områder som tidligere var uegnet.

Ifølge FNs klimapanel kan ørkenene bli mer ekstreme ved at de blir varmere, men ikke fuktigere. Det er også beregnet at mellom en tredjedel og halvparten av isbreene kan forsvinne i løpet av de neste 100 år. Dette kan påvirke blant annet hvor ekstrem variasjon det blir i vannføringen i elver og tilgjengelig vann til vannkraftverk (tilsig) og jordbruk (tørke).

Jordbruksproduksjon

En global oppvarming kan også føre til større forskjeller i jordbruksproduksjonen mellom ulike områder. Studier tyder på at den totale globale matvareproduksjonen vil kunne opprettholdes, mens den geografiske fordelingen av produksjonen kan bli endret. Dette vil i så fall gi økt risiko for sult og hungersnød i enkelte regioner.

Helse

En global oppvarming vil også ha betydelige konsekvenser for menneskers helse, blant annet med økt utbredelse av infeksjonssykdommer som malaria.

Vannføring og vannkraftproduksjon

De siste tiårene har vannkraftverkene i hele Norge fått mer tilsig som følge av økning i nedbøren, selv om ikke alt kan utnyttes. Dette har ført til mer vannkraftproduksjon, selv om det er betydelige variasjoner fra år til år. Økningen i tilsig har vært størst om vinteren, samtidig har flommene grunnet snøsmelting blitt noe mindre. Fremover viser prognosene at et varmere og våtere klima vil medføre at tilsiget fortsetter å øke, mens oppvarmingsbehovet vil avta. Mesteparten av økningen i tilsig kan utnyttes til vannkraftproduksjon. Tilsiget har økt raskere de siste tiårene enn klimaframskrivningene. Klimaendringer har generelt mye å si for vannets kretsløp, altså hvordan det har endret og hvordan det videre kommer til å endre de hydrologiske regimene fremover.

Årsaker

Endring i havnivået
Endring i havnivået siden 1800-tallet

Årsakene til klimaendringene er i vår tid delvis naturlige og delvis menneskeskapte. På lokal og regional skala er de naturlige svingningene mest framtredende, mens på global skala er de menneskeskapte endringene dominerende. Det er alltid en fysisk årsak til klimaendringene, enten de skjer naturlig eller på grunn av menneskelig aktivitet.

Klimamodeller

På grunn av den komplekse årsakssammenhengen mellom alle faktorene som bestemmer klimaet, både de naturlige og de menneskeskapte, er det svært vanskelig å forutsi framtidige endringer eksakt. Klimamodeller er viktige verktøy for å studere hvilke mulige fremtidige klimaendringer vi kan få og sannsynligheten knyttet opp mot disse.

I disse modellene er de fysiske prosessene beskrevet matematisk, og datamaskiner beregner endringer i klimaet på grunnlag av variasjonene i alle kjente faktorer som påvirker klimaet.

De globale klimamodellene er ikke laget for å beskrive lokale forhold av klimaet, men gir en grov, men likevel realistisk, beskrivelse av storstilte trekk som for eksempel de store vindsystemene, temperaturmønstre og El Niño.

På global skala gir ulike klimamodeller en noenlunde lik beskrivelse av framtidig global middeltemperatur. De ulike klimamodellene har gjerne noe forskjellig klimafølsomhet, det vil si hvor mye temperaturen endres hvis CO2-mengden i atmosfæren fordobles. Men noe av forskjellene kan forklares med ulik respons når det gjelder skyer, og klimafølsomheten fanger ikke så godt opp endringer i vannets kretsløp som følge av en endret drivhuseffekt. Klimamodellene spriker mer når man fokuserer på regionale og lokale områder. Da spiller naturlige − kaotiske og lite forutsigbare − variasjoner inn.

Klimascenarier

For å benytte klimamodeller til å beregne hvordan menneskelig aktivitet vil påvirke klimaet fremover, må det gjøres antagelser om hvordan de menneskeskapte utslippene vil utvikle seg. I siste hovedrapport fra FNs klimapanel brukes ulike antagelser om fremtidige utslipp av klimagasser. Selv om klimagassutslippene er kjent, vil klimautviklingen også avhenge av klimasystemets følsomhet. Denne følsomheten skyldes at det er en rekke prosesser som kan forsterke eller svekke klimaendringer, og det er fortsatt usikkerhet knyttet til noen av disse prosessene. FNs klimapanel bruker spredningen mellom ulike modellberegninger som mål på usikkerhet. Det er også andre kilder til usikkerhet i klimascenariene, men det anses likevel at spredningen i modellberegninger er det beste målet for usikkerhet man for øyeblikket kan gi.

Et klimascenario er ikke et «klimavarsel», men kun et eksempel for hvordan et framtidig klima kan se ut. Scenariene gir et bilde som er noenlunde konsistent med fysikkens lover, hvor ulike klimaparametere som for eksempel temperatur, nedbør, lufttrykk og vind har en realistisk sammenheng, og hvor man antar en bestemt tilstand for verdensøkonomien i fremtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Benestad, Rasmus E. (2002, 2005) Solar Activity and Earth's Climate, Praxis-Springer, Berlin and Heidelberg, ISBN: 3-540-43302-3
  • Benestad, Rasmus E. (2015) Chapter 1.6 «The debate about solar activity and climate change» i Jean Lilensten, Thierry Dudok de Wit og Katja Matthes: «Earth’s climate response to a changing Sun», EDP Science, doi: 10.1051/978-2-7598-1733-7

Kommentarer (23)

skrev Nils M. Nielsen

Det er veldig lite sannsynlig at sporgassen CO2 er driver av klimaet på kloden, derimot er CO2 nivået avhengig av temperaturen. At IPCC og deres klimatologer og andre lakeier hevder at dommedag er nær om vi ikke får ned forbruket av fossilt brensel og dermed den CO2 delen som er menneskeskapt, endrer ikke på fysikken bak klimasystemene. Derimot er det høyst sannsynlig at klodens temperatur avhenger av solflekkaktiviteten. I perioder med lav solflekkaktivitet har vi hatt lav temperatur på kloden, og vise versa. Siden år 2000 og fram til 2007 har kloden hatt noenlunde konstant gjennomsnittstemperatur. Fra januar 2007 til februar 2009 har klodens temperatur gått ned med ca. 0,5 grader C, og fallet vil fortsette til ca. 2030. Om en øker CO2 innholdet med 100% eller 200% vil det ikke bidra til en økning av temperaturen, CO2 følger temperaturendringer, ikke omvendt!

svarte Michael Worku

Den menneskelige økningen av CO2 begynte under den industrielle revolusjon (konsentrasjonen av CO2 har økt med 36 % siden midten av 1700-tallet), og global oppvarming betegner den temperaturøkningen som er observert siden slutten av 1800-tallet. Det snakkes om "lakeier"; konsensusen på teorien på menneskelig aktivitetet, økt konsentrasjon av drivhusgasser og global oppvarming deles av mer enn 45 vitenskapelige sammenslutninger og organisasjoner.Solaktivitet blir alltid tatt med i beregningene, det samme blir mange andre naturlige faktorer. Det har vist at de ikke kan forklare hele oppvarmingen alene. Det er liten tvil om at variasjoner i solaktivitet forklarer mange klimasvinginger, også mye den oppvarmingen som har blitt observert siden slutten av 1800-tallet. Men denne effekten regnes i dag for å spille en liten rolle i den observerte oppvarmingen siden 1950. Økningen i temperatur per tiår fra 1956 til 2005 var dobbelt så stor som økningen var perioden 1906 til 2005 som helhet. I tillegg har man vist at C02-økningen stammer fra menneskelig aktivitet.Forholdet mellom temperatur og CO2 går begge veier, ikke bare én vei! Økt temperatur øker konsentrasjonen av CO2, og økt konsentrasjon av CO2 har en oppvarmende effekt. I dette tilfellet har temperaturøkningen vist seg etter økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren grunnet menneskelig aktivitet siden den industrielle revolusjon.

skrev Trude Myhre

Det mangler en artikkel om Jordens karbonkretsløp, fikser dere det?

skrev Ingrid Steinert

Hei, Jeg har to spørsmål i anledning en skoleoppgave. Hva er drivhuseffekten, samt hvordan oppstår global oppvarming? Takk på forhånd! Mvh Ingrid Steinert

svarte MetLex

Artikkelen "Drivhuseffekt" gir deg svaret på disse spørsmålene.

skrev Arild Lundberg

Hvordan forklarer man at det var et par grader varmere enn nå i forrige mellomistid?

svarte MetLex

Et godt spørsmål. Man har ikke helt sikre svar ennå, men det finnes likevel gode forklaringer. Det er flere ting som påvirker jordens klima, og noen av disse har naturlige årsaker. Istidene og mellomistidene var et resultat av at jordens bane rundt sola endret seg over tid. Tyngdekraften fra de andre planetene i solsystemet (spesielt Jupiter) gjorde at jordens bane vekslet mellom å være mer sirkulær til å være mer ellipseformet. I tillegg har vinkelen på jordens akse og hvilken retning den peker mot variert (se https://snl.no/istid%2Fastronomiske_forhold). Andre ting som har hatt en betydning for jordens klima er endringer i geografien som fjellkjeder og havenes utforming (spesielt stredene), samt variasjoner i solens utstråling (solaktivitet/solflekker). Alle disse tingene vil påvirke jordens klima og livet på jorden, og som igjen har en betydning for atmosfærens sammensetning (CO2 og metan) og hvordan bakken reflekterer sollys (vegetasjon). Sporene av tidligere variasjoner i jordens temperatur (samt det at olje, gass og kull overhode finnes i bakken) viser at klimaet vårt er følsomt overfor ulike forhold. Vi kjenner godt drivhuseffekten som gjør liv mulig på jorden, og det er ingen tvil om at drivhuseffekten øker nå med høyere konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren (pga av forbrenning av fossil energi). Når klimaet er så følsomt overfor endringer i fysiske betingelser, er det ikke rart med en global oppvarming med mer drivhusgasser (CO2). Vi vet også at dette vil påvirke vannets kretsløp.

skrev Iris Keser OD

Hei! Jeg har et spørsmål i annledning skolepresentasjon, Hvordan påvirker vannkraft drivhuseffekten?

svarte MetLex

Hei! Du kan godt si at vannkraft ikke påvirker drivhuseffekten. Da kraftverkene ble bygget var det noe utslipp av klimagasser, men et kraftverk som står ferdig og produserer strøm slipper ikke ut klimagasser, og påvirker derfor ikke drivhuseffekten.

skrev Kjell Arne Norum

Hei! Det står i artikkelen: "I dag bor det ca. 46 millioner mennesker i flomutsatte områder.En havnivåstigning på 0,5 meter vil innebære at anslagsvis 92 millioner mennesker kommer i risikosonen." Med tallet 46 millioner regner jeg med at det tenkes på flom fra havvann, og at flom fra elver er unntatt? Kan dere si mer presist hva det betyr at 92 millioner mennesker kan komme i risikosonen? Betyr det at de kanskje må flytte til et annet sted dersom havet stiger med en halv meter? Vennlig hilsen Kjell Arne Norum

svarte Jostein Mamen

Det er flom fra havvann man mener her, ja, og at dette betyr at folk må flytte fra disse områdene hvis dette skulle skje.

skrev Geir Aaslid

I nest øverste avsnitt skriver Benestad om temperaturøkning:
Mesteparten av dette har funnet sted etter 1950 på grunn av økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren, knyttet til menneskelig aktivitet.

Dette er for det første kontroversielt, for det andre er påstanden om at økningen er knyttet til menneskelig aktivitet en politisk påstand.

SNL skal ikke drive med politikk. Hvor er SNLs kvalitetskontroll ???

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Hei Geir. Det som står i nest øverste avsnitt er basert på forskning. Meteorologisk institutt, som er fagansvarlige for artiklene våre om vær og klima, er en uavhengig forskningsinstitusjon for vær- og klimaforskning. Artiklene som ligger på snl.no gjennomgås og oppdateres regelmessig av både forskere ved Meteorologisk institutt og redaktører i SNL. Mvh. Kjersti

svarte Geir Aaslid

Hei Kjersti. Nå er du i beste fall upresis. Innholdet i SNL skal være basert på forskning etter den vitenskapelige metode, og ikke på politiske påstander fra IPCCs rapporter.
Det er grundig dokumentert at Meteorologisk Institutt etter at de ble forvaltet av Klimadepartementer, ikke lengre holder sin faglig høye standard, og dette er spesielt merkbart når det gjelder deres klimamodellører, som har forfattet denne artikkelen.
Jeg mener det er viktig for SNLs omdømme som leksikon at det i tilfeller hvor det er to vitenskapelige skoleretninger på et fagfelt, at begge disse slipper til i SNL.
Du kan selv søke på Værstat etter mange eksempler på lemfeldig omgang med observasjonsdata, eller du kan lese Profesor Ellestads Klimanytt 301, med overskriften: Meteorologisk institutt med pseudovitenskap.
https://usercontent.one/wp/www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2021/09/Klimanytt301.pdf

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg