De globale klimaendringene har ført til store endringer i Arktis. Isbreene og snødekket minker, noe som fører til ny vegetasjon og endring i livsvilkårene for mange dyr. Klimaendringene i Arktis påvirker også vær og klima andre steder på jorda.

Gjennomsnittlig årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene, med noen variasjoner innenfor regionen. Endringene dette medfører er store: vegetasjonen forandrer seg, sjøisen forsvinner i høyt tempo, innlandsisen på Grønland smelter og marine arter flytter seg.

Knapt noe på kloden forandrer seg så raskt som sjøisen i Arktis. På 30 år har både arealet og tykkelsen på isen om sommeren nesten blitt halvert. Det betyr at den har mistet nær ¾ av volumet siden 1980.

I 2012 ble det satt rekord i Arktis. Det har aldri før vært så liten utbredelse av sjøis siden satellittmålingene startet i 1979. Isutbredelsen var 760 000 km2 lavere enn forrige rekord fra 2007.

Endringene er så raske at forskerne må tilpasse sine tidligere hypoteser og modeller til det nye Arktis. Verken folk eller natur har blitt utsatt for større og raskere endringer i moderne tid. Arktis er et unikt laboratorium for å forstå konsekvensene av klimaendringene. 

Endringer i havis og isbreenes utbredelse gir mange dyr endrede livsvilkår.

Noen endringer som forventes framover [1]:

  • Tregrensen forventes å bevege seg nordover og høyere oppover, og skog vil erstatte betydelige deler av det som nå er tundra. Tundravegetasjon vil bevege inn i polare ørkenområder.
  • Insektsangrep og skogbranner kommer svært sannsynlig til å øke i hyppighet, alvorlighet og varighet. Dette gjør det lettere for fremmede arter å invadere.
  • Redusert mengde sjøis vil innebære en drastisk reduksjon av leveområdet for isbjørn, sel som lever i isen  og noen sjøfugler. Noen arter trues av utryddelse.
  • Reinsdyr og andre landdyr kommer sannsynligvis til å bli mer stresset ettersom klimaendringene endrer tilgangen til matressurser, yngleplasser og trekkruter.
  • Arter forventes å bevege seg nordover både på land og i havet, noe som fører nye arter inn i Arktis, og dette vil igjen ha følger for noen av de artene som i dag lever i Arktis.

Det er utslipp fra den industrialiserte del av verden som har gitt global oppvarming. Drivhusgassene fordeles i atmosfæren og rammer Arktis selv om utslippene der er små. Ikke bare rammes Arktis, men her er effekten av global oppvarming størst.

Når temperaturen stiger erstattes snø og is på jordoverflata med vegetasjon og vann. Utfallet blir at mer solenergi absorberes,  som igjen fører til mer smelting av snø og is.

Forrige rapport fra FNs klimapanel (2007) brukte klimamodeller til å framskrive utviklingen i smelting av sjøis i dette århundret. Klimamodellene beregnet da at det arealet av sjøis som inntraff i september 2012 først skulle inntreffe i 2070.

Arktis Råd gjorde deretter  nye analyser som forelå i 2011. Modellene viste da en raskere smelting av sjøisen, men situasjonen i 2012 var ikke forventet å inntreffe før 2040. Misforholdet mellom virkeligheten og modellert framtid skyldes blant annet at isen driver raskere ut av Polhavet enn før. Mindre og tynnere is er mer utsatt for vær og vind og resultatet blir at mer sjøis driver ut av Polhavet. Denne isen smelter når den kommer lengre sør. Istransporten ut av Polhavet er desidert størst mellom Svalbard og Øst-Grønland, forskerne tror mer enn 90 % av sjøisen som driver ut av Polhavet passerer gjennom Framstredet.

Mindre, tynnere og mer oppsprukket is er også mer utsatt for værforhold, for eksempel storm. Når sjøisen ikke dekker hele havoverflata vil kraftige vinder skape omrøring i vannmassene under isen. Det ferske og kalde vannet er lettest og ligger over varmere vann. Ved omrøring føres varmere vann opp til undersiden av isen som smelter raskere. Slike tilbakekoplingsmekanismer er vanskelig å modellere.

De siste årene har forskerne vist at oppvarmingen i Arktis har betydning langt utover dette området. Når temperaturen stiger i luft og hav og når sjøisen smelter, påvirker det luftstrømmene og plasseringen av høy- og lavtrykk. Det som skjer i Arktis får dermed betydning for vær og klima på hele den nordlige halvkule.

Det er funnet sammenheng mellom oppvarmingen i Arktis og hetebølgen i USA og den fuktige sommeren i Storbritannia i fjor. Begge tilfellene ga elendige jordbruksavlinger med påfølgende høye matpriser. Forskning viser også at et varmere Arktis påvirker monsunen i Asia.

[1]. Miljøstatus.no: Klima i Arktis (konsekvenser).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.