Skybrudd av /iStock. Begrenset gjenbruk

styrtregn

Styrtregn over Tistedalen i Østfold, september 2017

Styrtregn er en betegnelse på et plutselig og kraftig regnskyll. I Norge kan man som oftest oppleve denne intense nedbøren, som varer fra noen minutter til noen få timer, om sommeren.

Faktaboks

også kjent som:

skybrudd

Det finnes ingen offisiell definisjon på hvor mye nedbør som skal til for å kalle noe for styrtregn, men intensiteten bør som et minimum tilsvare 10-20 millimeter nedbør på en time, avhengig av sted. En slik intensitet vil kunne gi skade på grunn av raskt økning i vannføring i bekker og små vassdrag, og overvann i tett bebygde områder.

Slik oppstår styrtregn

Styrtregn oppstår når regnbyger av ulike årsaker blir ekstra kraftige.

Stigende luft

Byger kommer fra bygeskyer som dannes i instabil luft. Det vil si at luft som blir "løftet" vil fortsette å stige til værs. Når lufta stiger, blir den avkjølt, og det dannes skyer og nedbør. Jo kraftigere løft, jo kraftigere blir nedbøren.

Instabil luft forbindes med kaldfronter, og ellers når temperaturen er vesentlig høyere nær bakken enn lengre oppe. Instabil luft stiger i "bobler". Det gjør at vi får enkeltstående skyer av typen cumulus, og bygene får en veldig lokal karakter. Med instabil luft og nok fuktighet tilgjengelig, kan cumulus-skyer utvikle seg videre til bygeskyer, cumulonimbus, som i tilleg til regn- eller snøbyger, kan gi hagl og torden, samt vindkast og turbulens.

Sommer og vinter

I vinterhalvåret dannes de kraftigste bygeskyene når kald polarluft blir ført ut over relativt varmt hav. Resultatet er gjerne sludd- eller snøbyger, ofte hagl og av og til torden. "Vinterbyger" gir sjelden styrtregn, men kan lage problemer ved å legge fra seg mye snø på kort tid.

Om sommeren er det solas oppvarming av bakken som legger til rette for bygeaktivitet. Bakketemperaturen øker utover dagen, og om ettermiddagen er luften ofte instabil nok til at det dannes bygeskyer. Regnbyger om sommeren kalles derfor gjerne ettermiddagsbyger.

Bygesystemer

Nedbøren fra en bygesky vil virke avkjølende på bakken under, og dermed redusere instabiliteten. Dette gjør at en "vanlig" ettermiddagsbyge har nokså kort levetid, og ikke gir styrtregn.

For å få styrtregn, må forholdene ligge til rette for at bygeskyene ikke dør ut av seg selv. Slike forhold kan for eksempel være relativt kraftig vind i høyden. Vinden gjør at bygeskyen forflytter seg, og da vil den stadig få tilgang på "ferskt" soloppvarmett underlag. En cumulonimbus kan da bli voldsomt kraftig, og vi får styrtregn. Et annet eksempel er lavtrykk i høyden, som gir divergens. Dette skaper et ekstra løft, slik at bygeskyene kan vokse seg kraftige.

I spesielle tilfeller kan en bygesky utvikle seg til en mesosyklon. Dette forutsetter ulike vindretninger i ulike høyder, som legger til rette for rotasjon. En mesosyklon kan samenlignes med en veldig stor og kraftig bygesky som roterer. Slike skyer gir styrtregn, kraftige vindkast, torden, og av og til tornadoer. De aller kraftigste mesosyklonene kalles superceller, men disse ser vi sjelden eller aldri i Norge.

Styrtregn dannes også når forholdene ligger til rette for organisering av flere bygeskyer. Da kan skyene gi energi til hverandre, og systemet kan vokse og gi kraftigere nedbør og utbredt tordenaktivitet. Skyene organiserer seg gjerne på rekke (bygelinje), eller de kan "klumpe seg sammen" til multiceller.

Konsekvenser

Styrtregn kan gi store konsekvenser. Vannføringen i bekker og elver kan øke raskt, og det vannet vil finne "nye veier". Grusveier kan forvandles til elver, og veier kan rase ut der elver har gravd ut massene. Størst skade ser vi når den intense nedbøren vedvarer flere timer i samme område. Da øker faren for skred, noe som forverres av at styrtregnet ofte ledsages av kraftige vindkast.

I urbane strøk er også overvann et problem. Asfalt og betong gjør at vannet ikke kan dreneres naturlig, og avløpssystemene er i liten grad dimensjonert for styrtregn. Det er vanlig at gater og veier oversvømmes, og kjellere fylles med vann.

Overvann og flom

Begrepet overvann er i Norge vanlig å bruke i forbindelse med kortvarig nedbør (noen timer), mens begrepet flom er mer vanlig å bruke i sammenheng med blant annet langvarig nedbør (en eller flere dager), når vannstanden i elver og innsjøer går ut over det normale.

Varsling

Meteorologisk institutt (MET) varsler styrtregn ved å sende ut farevarsel når det ventes kraftige regnbyger. Disse varslene utarbeides i samråd med flom- og jordskred-varslingen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og blir publisert på yr.no og varsom.no.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg