FNs klimapanel av FN. Begrenset gjenbruk

FNs klimapanel, på engelsk Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram (UNEP) og Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO). Klimapanelets viktigste oppgave er å utføre regelmessige vurderinger og sammenfatninger av den til enhver tid gjeldende kunnskapsstatus om klima og klimaendringer.

IPCC består av et stort antall forskere fra mange land. Det er et vitenskapelig organ, men panelet driver ikke egen forskning. IPCCs rapporter utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger i Klimakonvensjonen.

Leder av klimapanelet fra 2002 var Rajendra Kumar Pachauri. Han trakk seg i februar 2015. Senere samme år ble IPCCs nestleder i mange år, den sør-koreanske professoren Hoesung Lee, valgt til ny leder.

Klimapanelet ble tildelt Nobels fredspris i 2007, sammen med klimaforkjemperen Al Gore.

I Norge har Miljødirektoratet en koordinerende rolle overfor klimapanelet.

Organisering

IPCC er inndelt i tre arbeidsgrupper og én spesialenhet.

  • Arbeidsgruppe 1 (WG1) arbeider med klimasystemet og klimaendringer.
  • Arbeidsgruppe 2 (WG2) ser på virkninger av klimaendringer og strategier for tilpasning.
  • Arbeidsgruppe 3 (WG3) tar seg av mulige tiltak.
  • Spesialenheten (Task Force) ble opprettet i 1998 og utvikler metoder for nasjonale klimagassregnskap.

Rapporter 1990-2018

Rapportene fra FNs klimapanel danner en viktig faglig basis for de internasjonale klimaforhandlingene. FNs klimapanel utgir hovedrapporter hvert femte til syvende år, samt spesialrapporter med ulike mellomrom.

  • Den første rapporten fra klimapanelet, IPCC First Assessment Report (FAR), ble lansert i 1990.
  • Andre hovedrapport, IPCC Second Assessment Report: Climate Change (SAR), kom i 1995 og utgjorde en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for Kyotoprotokollen fra 1997.
  • Tredje hovedrapport, IPCC Third Assessment Report: Climate Change (TAR), kom i 2001.
  • Fjerde hovedrapport, IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change (AR4), ble publisert i 2007.
  • Den femte rapporten, IPCC Fifth Assessment Report: Climate Change 2013 (AR5), ble lagt fram i 2013/2014. Den består av fire delrapporter, det vil si en rapport fra hver av de tre arbeidsgruppene og et sammendrag, også kalt en syntese.
  • Spesialrapporten om 1,5-grader ble lagt fram i oktober 2018.

Om den femte hovedrapporten

Rapporten fra arbeidsgruppe 1, Climate Change 2013: The Physical Science Basis, var klar i september 2013. Den tok for seg det fysiske, vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene.

Rapporten fra arbeidsgruppe 2, Climate Change 2014: Impacts, Adaption, and Vulnerability, dekket områdene virkninger, tilpasning og sårbarhet. Denne delrapporten ble publisert i mars 2014. Arbeidsgruppe 3, som arbeidet med avbøtende tiltak mot klimaendringene, la fram sin rapport i april 2014.

Synteserapporten (Synthesis Report), trakk ut hovedelementer fra de tre arbeidsgruppenes rapporter. Dette sammendraget er beregnet på politikere og beslutningstakere og ble presentert i Norge i november 2014.

Om spesialrapporten om 1,5-grader

Rapporten ble skrevet etter en invitasjon i beslutningen om Parisavtalen og ble lagt fram i oktober 2018. Rapporten viser at en oppvarming på 2 grader gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser sammenlignet med en oppvarming på 1,5 grader. For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må globale utslipp kuttes med om lag 45 prosent fra 2010 til 2030, og nettoutslippene må være null innen 2050. Klimatilpasning kan reduseres sårbarheten for global oppvarming på 1,5 grader.

Lenker til rapportene

Eksterne lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.