Butare - Alaria esculenta
Det norske navnet refererer til at butaren tidligere ble brukt som husdyrfôr, men også som menneskeføde og gjødsel. Bildet er tatt i Salten, i området rundt Bodø i Nordland fylke.

Butare ble tidligere brukt som husdyrfôr. Den egner seg også som menneskeføde, og både midtribben og de små sporebladene kan spises.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Butare er en tareart som tilhører gruppen brunalger. Butare er vanlig på Vestlandet og i Nord-Norge, men finnes ikke på Skagerrak-kysten. Arten vokser på utsatte steder, vanligvis omkring lavvannslinjen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Alaria esculenta
Beskrevet av
(Linnaeus) Greville
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Det norske navnet refererer til at butaren tidligere ble brukt som husdyrfôr og gjødsel, men også som menneskeføde. Langs kysten av Grønland, Island, Skottland og Irland spises butare tradisjonelt fersk eller kokt. Taren kan også tørkes og spises som snacks, eller den kan brukes som krydder.

Selv om den 2–4 m lange butaren finnes langs norskekysten hele året, er det om våren de unge lamellene (bladene) smaker best. Butare er rik på protein, karbohydrater, mineraler og vitaminer. Den har en søt smak, som skyldes sukkeret mannitol, mens det er aminosyren glutamat som skaper umami-smaken. Etter kort koketid reduseres det lave jod-innholdet.

Form og formering

Butarens vitenskapelige navn (Alaria esculenta) betyr «spiselige vinger». Navnet henspiller på at de myke, ofte avrevne, mørkebrune lamellene på midtribben flakser som vinger under vann. Den gulbrune midtribben er en forlengelse av stilken, og består i flere år. Lamellene blir derimot nydannet hvert år. Sporene utvikles på egne sporebærende blad (sporofyller) som sitter øverst på stilken.

Butaren er lett å skille fra de andre makroalgene langs kysten i Norge, siden den er den eneste taren med midtribbe. På stilken finnes det noen korte blader uten midtribbe. Om vinteren og våren danner disse bladene neste generasjons kjønnsceller, og etter befruktning utvikles nye alger.

Stilken til butare sitter på et sterkt festeorgan som forankrer butaren godt på fjellgrunn. Dette er fordi butaren må tåle kraftige bølgebevegelser i habitatet sitt.

Utbredelse

Som hos alle andre tang- og tarearter, er forekomsten av butare bestemt av temperaturen i havet. Butaren tåler ikke høye temperaturer. Siden butaren foretrekker lave temperaturer, forekommer den langs den isfrie kysten av Canada og Russland, samt på Svalbard og Grønland. Taren vokser også sørover langs kysten av Atlanterhavet og Stillehavet, så lenge sommertemperaturene ikke overstiger 16 °C.

I Europa vokser den ikke sør for Bretagne i Frankrike. Fordi vanntemperaturen i Oslofjorden og Skagerrak er for høy om sommeren, vokser butaren kun langs kysten mellom Vest-Agder og Finnmark. Der finnes taren på utsatte steder omkring lavvannsnivå og ned til cirka åtte meters dyp, noen ganger litt dypere.

Arten finnes ikke innover i fjordene. Det skyldes at smeltevann fra fjellene reduserer saltholdigheten. Butaren tåler ikke saltinnhold lavere enn normalt sjøvann.

Økonomisk utnyttelse

Butaren har et stort økonomisk potensial på grunn av sine ernæringsmessige egenskaper. Arten vokser raskt og har en livssyklus som er enkel å håndtere. Butaren har allerede blitt dyrket kommersielt i Norge en stund, og den er en av de mest populære makroalgene. Stiklinger av butare dyrkes vanligvis på tau i klekkeriet før de blir satt ut under havoverflaten i sjøen om vinteren. I løpet av våren kan butaren vokse opptil ti centimeter per dag, noe som resulterer i høy biomasseproduksjon.

Bortsett fra det høye proteininnholdet, er butaren også spesielt rik på alginat. Dette karbohydratet brukes i næringsmiddelindustrien som fortykningsmiddel, stabilisator og geleringsmiddel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

butare
Alaria esculenta
Tidligere vitenskapelig navn
Alaria grandifolia J.Agardh, Alaria platyrhiza
Artsdatabanken-ID
107225
GBIF-ID
5422592

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg