rensefisk

Det er beregnet at luseproblemer årlig koster havbruksnæringen rundt 5 milliarder kroner (2017-tall). Forebygging av lus og behandling etter at den har satt seg fast på laksen, er derfor en viktig del av driften i lakseoppdrett. Det finnes i dag ingen metode som er 100% effektiv, og det brukes derfor mange ulike metoder brukes til bekjempelse av lakselus. Tidligere ble det hovedsakelig brukt kjemikalier, slik som azametiphos, cypermethrin, deltamethrin, og hydrogenperoksid. Etter hvert som lusa har utviklet økt motstandsdyktighet mot kjemikalier, har oppdretterne i økende grad brukt forebyggende tiltak og ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Disse inkluderer mekanisk fjerning med varmt vann, vann under høyt trykk, laserteknologi, fysiske hindringer som luseskjørt, samt biologiske metoder som rensefisk.

Rensefisk for avlusning av laks ble først tatt i bruk på slutten av 1980-tallet. I 1988 ble det satt ut ca. tusen rensefisk i oppdrettsanlegg. Behovet i oppdrettsnæringen har økt over tid, særlig etter at lakselusen har blitt mer motstandsdyktig mot kjemiske lusemidler. I 2017 ble det satt ut 54,6 millioner rensefisk til en verdi på over en milliard kroner. Tabellen under viser antall rensefisk som ble satt ut (millioner individer), og omsetning (millioner kroner), fordelt på art i 2017.

Villfanget eller oppdrettet rensefisk settes ut i merder med laks i sjøen. Det brukes ca. 5-15 rensefisk per 100 lakseindivider i oppdrettsanleggene. I merder med rensefisk anvendes det egne skjul hvor rensefisken kan oppholde seg. Skjulene kan fungere som rensestasjoner, et sted laksen kan oppsøke for å få lusen spist av. Det er viktig med rikelig med skjul og tilgang til tilleggsfôr for at rensefisken skal trives.

Bruk av rensefisk er en veldig effektiv måte å holde lusenivåene nede i fiskeoppdrett. Hvor effektive lusefangere rensefisken er påvirkes bl.a. av sjøtemperatur, sykdom og trivsel. Leppefisk har lavere aktivitet ved lavere sjøtemperaturer, mens rognkjeksen trives i kaldere omgivelser. Rensefiskens evne til å spise lus blir dårligere hvis den blir stresset, syk, eller mistrives. Dessuten spiser rensefisken mindre lus hvis den har tilgang til alternative matkilder. Eksempelvis kan rensefisken beite på begroingen på nøtene i oppdrettsanleggene i stedet for lakselus. Sterke vannstrømmer vil gjøre rensefisk som rognkjeks mindre effektiv.

Bruk av rensefisk kan redusere behovet for og dermed utslipp av, kjemikalier til miljøet. Det er likevel en del utfordringer ved bruken. Dødeligheten er høy blant rensefisk, noe som kan tyde på at rensefisken kan ha dårlige leveforhold. Rensefisken kan få bakterie- og virussykdommer, i tillegg til parasitter. Rensefisken kan videre dø av mekaniske avlusningsmetoder. I tillegg kan rensefisk rømme fra oppdrettsanleggene eller bli spist av laksen inne i merdene. Veterinærer er derfor bekymret for at for at dyrevelferden kan være for dårlig for disse fiskene. Oppdrettsselskapene taper penger når de må erstatte de rensefiskene som dør eller forsvinner. Økt bruk av rensefisk i lakseoppdrett har også ført til bekymringer om overfiske av ville rensefiskbestander.

Det pågår derfor mye forskning på rensefiskens overlevelse og trivsel i lakseoppdrett. Regjeringen har også varslet i 2018 at det vil komme nye regler for oppdrett, bruk og oppbevaring av rensefisk.

• fiskeoppdrett
• havbruk
• lakselus
• rognkjeks
• leppefisk
• pussefisk