lakselus

Lakselusa sin livssyklus er tilpasset et liv hvor det å finne en vert, det vil si en laksefisk å slå seg ned på uti havet, er en sjelden hendelse. Etter at lakseoppdrett ble vanlig har tilgangen på vertsfisk økt enormt, og dermed også mengden lakselus.

Lakselus har en livssyklus som består av åtte stadier. De to første stadiene, der de kalles naupliuslarver er de frittlevende, mens det tredje stadiet infiserer en fisk. På alle disse tre stadiene er lakselusa mindre enn 1 mm lang.

Det er de senere stadiene som gjør skade på fisken. De voksne hannene blir 5 til 6 mm lange, og hunnene blir 10 til 12 mm. De har i tillegg en halelignende eggstreng, slik at den totale lengden kan bli nesten 30 mm.

De voksne individene av lakselusa parer seg på verten. De trenger bare én vert for å utvikle seg til kjønnsmodent individ. Når eggene til hunnen er ferdig utviklet, gytes de ut på den såkalte eggstrengen før de små naupliuslarvene klekker og svømmer vekk.På en enkelt fisk kan det leve flere hundre lakselus i ulike livsstadier.

På de parasitterende stadiene ernærer lakselusa seg ved å spise hud, underhudsvev, blod og vevsvæske. Skadene som oppstår er avhengig av utviklingsstadium og antall individer. De største skadene forårsakes av det preadulte og adulte stadiet. Sterkt angrepne fisk er gjerne avmagret, har oppspiste finner, får problemer med saltbalansen, og skadene i huden kan gå så dypt at hodeknoklene blir blottlagt. Sekundærinfeksjoner med bakterier og sopp forverrer tilstanden, og uten behandling er dødeligheten høy. Lakselus er også relativt vanlig hos ville laksefisker i sjøen, men lusa faller av etter en tid (noen dager) når fisken vandrer opp i ferskvann. Det er kjent at hardt luseinfisert fisk bruker kortere tid i sjøen enn den ellers ville gjort før den vandrer tilbake til ferskvann. Fisken får dermed mindre tid i sjøen hvor næringstilgangen er bedre, og veksten hos slik villfisk vil dermed bli dårligere.

Under utvandring fra elvene kan laksesmolt og andre anadrome laksefisker bli infisert med de frittlevende stadiene av lakselus. Slike infeksjoner kan føre til økt dødelighet, og det har vist seg at angrepet laks tilbringer lengre tid i havet før den vandrer tilbake for å gyte i elvene.

Lakselus er utbredt i alle verdenshav på den nordlige halvkule. Den er vanlig langs Norges kyster. Ifølge Havforskningsinstituttet har nyere forskning vist at det er store forskjeller på lakselus fra Stillehavet og Atlanterhavet. De kan nå betraktes som to underarter, men fordi det går an å krysse de to, er ikke arvestoffene så forskjellige at det dreier seg om to arter.

• Lakselus fra Atlanterhavet tilhører underarten Lepeophtheirus salmonis salmonis
• Lakselus fra Stillehavet underarten Lepeophtheirus salmonis oncorhynchi

Lakselus opptrer ofte sammen med arten Caligus elongatus, også kalt skottelus. Denne arten er mindre enn lakselus, og er funnet på mer enn 80 andre arter av fisk, deriblant torsk.

Den enorme økningen i norsk lakseoppdrett siden 1980-tallet, som har gjort Norge til den desidert største lakseoppdrettsnasjonen i verden, har medført store økonomiske og økologiske konsekvenser. Betydelige forskningsmidler har bidratt til å utvikle og optimalisere ulike tiltak for å redusere lakselus i og fra norsk oppdrettslaks. Det er innført strenge regler om maksimal tillatt mengde lakselus per laks i oppdrettsanleggene. Bekymringene gjelder særlig det økte smittepresset på vill laksefisk og hvilke følger dette kan få for lokale bestander av vill laks, sjøørret og sjørøye. I tillegg kommer konsekvensene lakselus kan ha for dyrevelferden hos oppdrettsfisk.

Utfordringer og behov for omfattende tiltak knyttet til drastiske økninger i lakselus rapporteres også fra andre store lakseoppdrettsnasjoner som Chile og Skottland. Det er godt dokumentert at lakseoppdrett kan ha betydelig negativ påvirkning på ville bestander av laksefisk gjennom økte mengder lakselus og rømning fra anleggene. Det er derfor utviklet bransjestandarder for å håndtere disse miljøpåvirkningene best mulig.

• anadrom laksefisk (villaks)
• fiskeoppdrett
• invasive arter
• nasjonale laksefjorder og laksevassdrag
• rensefisk

• Temaside om lakselus hos Havforskningsinstituttet
• Lusedata.no
• Veterinærinstituttets side om lakselus
• Lakselus og lakseoppdrett i Skottland (www.goc.scot)

• EU Sustainable Aquaculture: Guidelines on application of the Water Framework Directive and the Marine Strategy Framework Directive in relation to aquaculture (2016).
• NASCO (2016). Addressing impacts of salmon farming on wild Atlantic salmon: Challenges to, and developments supporting, achievement of NASCO’s international goals. Report of a Theme-based Special Sessionof the Council of NASCO. NASCO Council document CNL(16)60. 196pp
• Overton, K. med flere (2019). Salmon lice treatments and salmon mortality in Norwegian aquaculture: a review. Reviews in Aquaculture (2019) 11, 1398–1417.
• Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (2019). Klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøørretbestander. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 7, 150 s.