(tekstil), fibrer som er spunnet sammen. Betegnelsene garn og tråd brukes om hverandre. Tråd var opprinnelig betegnelse for et garn som bestod av flere enkeltgarn som var tvunnet sammen. Man skiller mellom stapelgarn og filamentgarn. Stapelgarn fremstilles ved en spinneprosess av fibrer med en begrenset lengde. Garn av bomull og ull er derfor alltid stapelgarn. Det samme gjelder for oppkuttede filamenter av kunstfibrer. Filamentgarn består av endeløse fibrer. Spinning av stapelfibrer foregår på forskjellige maskiner. Garnet blir enten viklet opp på spoler (ringspinnemaskin) eller på glatte spindler (selfaktormaskin). Etter spinning tvinnes flere garn ofte sammen til et tykkere garn som kan bestå av 2, 3, 4, 6, 8 osv. enkeltgarn. Det ferdige garn blir ofte viklet opp ved hjelp av en garnvinde, slik at det danner en ringformet bunt, en hespe(l).

Det ligger store variasjonsmuligheter for garnegenskapene i de tallrike fiberkvalitetene som finnes innenfor hver fibertype, f.eks. i ull, bomull og kunstfibrer. Den enkelte fibers lengde, tykkelse, elastisitet, glans og krus er helt bestemmende for garnets egenskaper og effekt. Blandinger av fibrer gir ytterligere variasjonsmuligheter. Fremstillingen av de syntetiske fibrene har utvidet mulighetene meget.

Et garn karakteriseres både av fiberinnhold og ved sitt garnnummer eller finhet. Dessuten oppgis tvinningsgraden ved antallet tvinninger per lengdeenhet.

Garnets styrke bestemmes ved å måle den kraft som skal til for å slite av garnet. Styrken oppgis som bruddlengde; det er den lengden av garnet som fritt opphengt ville ha utøvd den kraften som må til for å forårsake et brudd. Omregningen skjer ved hjelp av garnnummeret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.