Man and Woman at a Spinning Wheel av Pieter Pietersz/Rijksmuseum. Falt i det fri (Public domain)

hespetre

CC BY 2.0 — Tradisjonelt hespetre. Den ene armen er løs for at hespen kan tas av

Av Hadeland Folkemuseum.

Lisens:

Håndholdt hespetre fra Meråker

Av Audun Dybdahl.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Et hespetre er et tekstilredskap som brukes til å lage hesper av garn. Snellen på rokken måtte tømmes for spunnet garn med jevne mellomrom.

Faktaboks

etymologi:: av verbet å hespe; å vinde opp tråd; bunte sammen, sette løselig sammen

Ordet hespetre blir også brukt som skjellsord om kvinner som oppleves som vrange eller usympatiske.

Tradisjonelt var det to hovedtyper av hespetrær. Den eldste typen var håndholdt og besto av et håndtak med tverrtrær i endene. Den yngre typen består av et stativ med en vannrett tapp. Rundt denne akselen roterer fire korslagte armer, som i endene har pinner for å holde garnet på plass. I enden av akselen eller på den ene armen er det festet en sveiv.

Håndholdt hespetre

I Osebergskipet, som ble haugsatt i 834, ble det funnet to dekorerte hespetrær som var satt sammen av flere deler. Tverrtrærne har en buet form. Denne typen var i bruk i hele Europa i middelalderen. Garnet ble lagt opp om tverrarmene, samtidig som man svingte hespetreet med hånden, slik at hespen lett kunne smettes av.

Tverrtrærne på disse to hespetrærne lå i samme plan. Etter hvert skjedde det en endring slik at tverrtrærne ble plassert vinkelrett på hverandre. Denne typen ble brukt over hele landet, men relativt få er bevart i våre museer. Det er trolig denne litt uhåndterlige typen som har ført til at skjellsordet «hespetre» kan brukes om en vanskelig kvinne. Den nordsamiske befolkningen er nok den folkegruppen som har holdt lengst på håndholdte hespetrær. Museene her har også noen hespetrær av Oseberg-typen.

Roterende hespetre

Hespetre fra Meråker med telleverk som et ur

Av Audun Dybdahl.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bilder fra Vest-Europa viser at det roterende hespetreet var i bruk i senmiddelalderen, men vi vet ikke sikkert når det kom til Norge. Typen har imidlertid blitt brukt frem mot vår egen tid.

Når man skulle veve, var det viktig å ha et begrep om hvor mye garn man hadde. Det roterende hespetreet ble da utviklet videre med et tilknyttet telleverk. Slike hespetrær kunne ha en noe ulik utforming. Noen har en tallskive med en viser som beveger seg når man hesper opp garnet. Etter et visst antall omganger smeller det i telleverket. Man knyttet da et bånd om «basmen». Et visst antall basmer eller fedd dannet en hespe.

Det ble også laget et redskap som kombinerte funksjonen til et hespetre og en garnvinde (nøstetre). Den roterende delen på denne typen kunne plasseres både vertikalt og horisontalt i stativet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Brøgger, A.W. m.fl., red.: Osebergfundet, 1917-28, 4 b.
Audun Dybdahl: Fra ull og lin til klær. Steinkjer 1988.
Marta Hoffmann: Fra Fiber til tøy. Tekstilredskaper og bruken av dem i norsk tradisjon, Oslo 1991.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tekstilredskaper

Audun Dybdahl

Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet